Det pågår en debatt om hvorvidt skolebarna skal få tilbud om skolegudstjeneste eller ikke. Jeg husker skolegudstjenesten som noe svært positivt fra mine skoledager. Siste skoledag før ferien kom vi i julestemning med nydelig sang, musikk og noen ord til ettertanke fra presten. Jeg tror ikke noen har tatt skade av å delta på dette.

Her kan du lese mer om hva jeg tenker om hvorfor vi bør ha skolegudsjenester. Hva mener du? 

Jeg synes det er betimelig å spørre hvorfor Human-Etisk Forbund så iherdig skal bekjempe alt som har med kristendommen å gjøre? Jeg ser ikke det samme engasjementet når det gjelder kritikk av andre religioner. Jeg har heller ikke registrert noe krav fra religiøse minoriteter om at skolegudstjenesten må avskaffes. Mitt inntrykk av at Human-Etisk forbund skyver religiøse minoriteter foran seg for å motarbeide at kristendommen skal ha en plass i den norske skolen og det norske samfunnet. Å delta på skolegudstjeneste skal selvsagt være frivillig og de som ikke ønsker å delta skal få slippe. Men la alle oss som synes at skolegudstjenesten er en fin tradisjon kunne få gi barna våre muligheten til å delta, slik vi har gjort i alle år.

Nå har jeg og mannen min Espen vært på ultralyd for å se at alt står bra til med den lille og finne ut om det er en gutt eller jente som kommer i slutten av mars. Vi har jo en av hver fra før, men uansett er det utrolig spennende… 🙂 Du skal få vite svaret til slutt i innlegget.

Men først: det er så mange «eksperter» som skal fortelle oss vordende foreldre hva som er rett og galt. Også når det kommer til foreldrepermisjon, og hvordan den skal fordeles. Spesielt venstresiden med feministeliten tror de har definisjonsmakt på hva som er moralsk riktig og galt, og er fryktelig glad i å bestemme over oss.

Jeg har gjort som venstreside og feministeliten prediker: korte permisjoner og gitt en del av min permisjon til Espen. Ikke fordi jeg er opptatt av å gjøre som de sier, men fordi det er det som passer best for oss. Det kommer jeg til å gjøre denne gangen også. Planen er, hvis alt går bra, å være tilbake så smått på jobb i juli for å starte valgkampen. Men jeg mener ikke dette er riktig for alle. Tvert i mot er idealet for meg at mor har muligheten til å tilbringe mye tid sammen med barnet sitt. Jeg har vokst opp med tradisjonelle familieverdier og en hjemmeværende mor til jeg var 12 år. Det var fantastisk! I dagens samfunn er det vanskelig økonomisk og på andre måter å være hjemme så lenge. Jeg har hatt jobber som ikke har gitt rom for lange permisjoner, og med en flink pappa går det også bra for mor å gå raskt tilbake på jobb.

Jeg er lei av at eliten skal fortelle folk flest hva som er riktig og galt. Det som er riktig for meg trenger ikke være riktig for deg. Det er flere verdier i livet enn penger, pensjonspoeng, gods og gull. Venstresiden bruker ofte å beskylde høyresiden i politikken for å være opptatt av det materielle. Det er som oftest stikk motsatt, man ser flisen i andres øyner men ikke bjelken i sine egne.

Min oppfordring til alle vordende mødre og fedre: del permisjonen slik dere mener er riktig, og ikke la dere styre av hva som er politisk korrekt.

Og til dere som har lest hele innlegget og lurer på hva det blir: DET BLIR EN GUTT! 🙂