Rigid og lite treffsikker kjøretest

FrP er opptatt av trafikksikkerhet. Vi mener at alle som har førerkort skal være skikket til å kjøre. Likevel ønsker vi å gjøre som våre naboland og fjerne den kognitive testen for eldre sjåfører. Den mener vi skaper unødvendig bekymring, mer byråkrati og større arbeidspress på fastlegene, samtidig som den ikke er treffsikker.

Alle aldergrupper er representert i ulykkesstatistikken, de yngste er overrepresentert. Alle kan gjøre feil eller fatte dårlige beslutninger, uavhengig av alderen deres. Sjåførens medisinske tilstand er viktigere enn vedkommendes alder. Danmark har skjønt dette. De har sluttet å teste folk basert på alderen deres, og gått over til et system der alle skal gjennom samme test hvert 15. år. I Sverige testes alle sjåfører hvert tiende år.

Å teste alle vil ta vekk de aldersdiskriminerende elementene ved dagens praksis. Samtidig får man et sikrere trafikkbilde, hvor utrygge sjåfører kan miste førerkortet på bakgrunn av deres medisinske tilstand. Jeg sier ikke at vi skal gå over til samme system, men at det finnes gode løsninger i andre land vi kan la oss inspirere av. Felles for Sverige og Danmark er at de har gjort forenklinger i systemet, og er mer opptatt av å luke ut de som ikke er skikket til å kjøre bil, enn sjåførens alder.

Enkelte er redde for at det å fjerne den kognitive testen vil føre med seg at sjåfører med demens får beholde kjørekortet. Det er ikke tilfellet. Trygg Trafikk viser til at eldre som er involvert i trafikkulykker gjerne er det på grunn av tregere reaksjonsevne, svekket syn og dårligere evne til å observere trafikkbildet. Det skal vi ta på alvor. Men, en vanlig helsesjekk vil kunne avdekke om du har godt nok syn og motoriske ferdigheter til å føre bil. En lege vil også på en slik helsesjekk raskt kunne danne seg et bilde om du er kognitivt skikket til å kjøre bil. Mener legen det kan være grunn til å tro at du ikke lenger er kognitivt skikket, skal dette undersøkes. Dette kan gjøres uten at man blir bedt om å si hvilket nummer bokstaven K er i alfabetet, eller tegne en klokke.

Det er ikke en menneskerett å kjøre bil, men jeg tror alle kan være enige om at de som mister retten til å kjøre skal oppleve vedtaket som rettferdig, og at det er fattet på riktig grunnlag.

Den kognitive testen oppfattes av mange eldre som en tilleggsbelastning og dagens testregime har ført til at en rekke eldre har mistet førerkortet på tvilsomt grunnlag. Det er derfor jeg forventer at regjeringen sørger for å fjerne denne delen av testen. Det er bred politisk enighet om at dagens testsystem er for stivbent.

FrP er på ingen måte alene om å mene dette. Fagsjef for trafikktrening i NAF, Morten Fransrund, har sagt at helseattestordningen kan føre til at mange får inndratt førerkortet på feil grunnlag. Han mener testen har vist seg å være nytteløs.

For eldre mennesker, spesielt i distriktene, er det å kjøre bil for å komme seg til butikken eller besøke venner og kjente helt avgjørende for livskvaliteten. At man må inn annethvert år for å gjennomgå en «IQ-test», som sier lite eller ingenting om dine kjøreferdigheter, tror jeg oppleves som svært stressende for mange.

Vi må slutte å plage de eldre unødvendig.

Bomskudd fra de rødkledde

Sigrid Bonde Tusvik dukket opp på Slottsplassen da den nye, ikke-sosialistiske flertallsregjeringen kom ut. Hun og noen andre var kledd i røde kapper. De hevdet å være inspirert av en TV-serie som heter «The Handsmaid`s Tale». Jeg har ikke sett denne serien, så jeg ble nysgjerrig på hva den handler om.

TV-serien handler om undertrykte kvinner som kidnappes, mishandles og tvinges til å være fødemaskiner for en herskerklasse som ikke selv kan få egne barn. Dette er altså sammenligningen som brukes fordi regjeringen vil gjeninnføre praksisen som gjaldt frem til 2016, der det ikke var tillatt med fosterreduksjon (tvillingabort) av friske fostre før uke 12. Denne loven gjaldt altså i alle de årene Ap og SV styrte Norge, uten at noen den gang ytret at dette var et stort problem.

Sigrid Bonde Tusvik har for vane å gjøre saker til kvinnekamp. Som for eksempel at ingen kvinner vant humorprisen. Jeg mener det er mye viktigere å kjempe for at alle kvinner og jenter i verden skal få like rettigheter og verdsettes som like verdifulle som gutter og menn. At alle jenter og kvinner i Norge skal få benytte seg av sine rettigheter, ikke oppleve tvangsekteskap, sosial kontroll og få delta på like vilkår. Det er helt legitimt å demonstrere mot å forby tvillingabort før uke 12. Men det er ikke legitimt å spre usannheter om tidlig ultralyd, og å sammenligne regjeringens politikk med en serie, som handler om mishandling av kvinner. Det er så fjernt fra realitetene at det nesten skulle tro Bonde Tusvik forsøkte å lage humor av det. Men det er ikke morsomt, bare trist.

Ap og mange på venstresiden kritiserer også at det gjøres mindre endringer i gen- og bioteknologiloven. Sannheten er at vi nå vil legge frem de mest liberale lovendringene siden 2004. Ap styrte Norge i 8 år uten å foreslå noen endringer, fordi Sp er på linje med KrF i disse spørsmålene. Kritikken er med andre ord hul.

Tvillingabort er en praksis Norge har vært alene om å tillate i Europa. I FrP er det også ulike meninger om dette, men vi står samlet bak regjeringsplattformen. Vi sto også samlet om at det ikke kom på tale å endre den mye omtalte paragraf 2C i abortloven, som har vært gjenstand for den største diskusjonen.

Uavhengig av hva man mener om tvillingabort, er absolutt alle enige om at inngrepet av medisinske grunner ikke kan skje før uke 12. Ingen fra Ap eller venstresiden har sagt seg uenig i det, og da er det underlig at de vil overprøve legenes vurdering, og kaller det for kvinnekamp.

I spørsmålet om tvillingabort står regjeringen langt fra alene. Fagsjefene ved St. Olavs Hospital i Trondheim, hvor alle fosterreduksjoner utføres i Norge, vil ha slutt på praksisen med selvbestemt tvillingabort. Legene argumenterer med at man ved fosterreduksjon har en betydelig risiko for å feilaktig abortere begge fostre. De viser også til at det ikke er en medisinsk nytte av å redusere tvillingsvangerskap hos en frisk kvinne, der begge fostrene er friske.

Bonde Tusvik trekker også frem tidlig ultralyd, og forsøker å få det til å virke som om dette ikke lenger skal være tillat. Dette er direkte feil. I dag kan kvinner få tidlig ultralyd betalt av det offentlige dersom det er bekymring for at noe er galt eller det er medisinske indikasjoner på at noe kan være galt. Man kan også ta tidlig ultralyd om ikke disse kriteriene er oppfylt, men da må man betale for det selv. Denne praksisen ligger fast og vil selvsagt være tillatt også videre.

Når Tusvik og co kan demonstrere foran slottet på de premissene de gjorde på tirsdag, gleder jeg meg til å se hvor stort de kan mobilisere i kampen mot at enkelte jenter blir tvangsgiftet, kjønnslemlestet og påkledd kvinneundertrykkende plagg, som frarøver dem muligheten til selvstendige liv i Norge.

 

 

Nei til diskriminering i religionens navn

På Dagsnytt Atten 18. desember, satt Hanne Bjurstrøm, tidligere AP-statsråd og nå likestilling- og diskrimineringsombud, religionsfrihet over kvinners rettigheter.

Bakgrunnen for debatten er den såkalte håndhilsesaken. I denne saken var det en muslimsk mann som mistet jobben på en skole, fordi han ikke ville håndhilse på kvinner. Det mener jeg bare skulle mangle. Bjurstrøm synes det er greit at muslimske menn ikke vil håndhilse på kvinner. Det er hårreisende.

I debatten sa Bjurstrøm, at det at den muslimske mannen hadde mistet jobben som følge av at han ikke ville håndhilse, bare gjaldt denne ene saken, og ikke alle saker hvor menn diskriminerer kvinner. Jeg synes det er hårreisende at man kan tolke Bjurstrøm dithen at hun i realiteten mener at religionsfrihet skal trumfe alle andre norske og vestlige verdier. Religiøs fanatisme skal altså settes over likestilling og likeverd.

Bjurstrøm sa at det er når debatten ble vanskelig at mindretallet trenger et vern mot flertallet. Med andre ord synes hun at et mindretall av menn som diskriminerer kvinner, skal beskyttes mot et flertall som mener det er galt.

Bjurstrøm har dessverre ikke forstått at anti-liberale og menneskefiendtlige holdninger ikke fortjener beskyttelse. Dette knefallet for fanatisme, og da spesielt islamistisk fanatisme, er en direkte trussel mot våre frihetsverdier og vårt samfunn.

Generalsekretær i LIM, Dana Manoucheri satt også i panelet og representerte norske, moderne kvinner på en fantastisk måte. Hun gjorde det svært tydelig: religion er noe man skal holde for seg selv. På arbeidsplassen er det arbeidsplassens regler som gjelder.

I debatten ble det stilt spørsmål ved hvor grensen for religionsfrihet skal gå. For meg er svaret enkelt: Ingen religion skal settes over norske og vestlige frihetsverdier. Tvert i mot må også de som utøver ulike religioner innrette seg etter de samfunnene som de har valgt å flytte til. Ønsker man å systematisk undertrykke og forskjellsbehandle negativt kvinner, bør man finne seg et annet samfunn enn det norske å bo i. Og spørsmålet er om ikke Norge etter denne saken bør finne et nytt likestilling- og diskrimineringsombud som setter våre frihetsverdier i høysetet og som ikke aksepterer at religiøs fanatisme skal få undergrave dem.

Urovekkende få innvandrere fra enkelte land er i jobb

Mange innvandrere gjør en god innsats i det norske arbeidslivet og har lykkes med å bli integrert og forsørger seg selv. Men det er urovekkende få innvandrere fra enkelte land som er i full jobb. Enkelte innvandrergrupper har en sysselsettingsgrad på under 10 prosent. Innvandring koster mye penger, det må vi snakke mer om, rett og slett fordi det handler om at vedvarende høy innvandring vil kunne få alvorlige konsekvenser for den norske velferdsmodellen på sikt.

Innvandring av flyktninger og asylsøkere er dyrt. Utgifter til asylmottak, integreringstiltak, bosetting og norskopplæring er noen utgifter som er direkte knyttet til denne innvandringen. Vi er alle enige i at de som kommer hit skal integreres. Det vil vi skal resultere i at de kommer seg i jobb. Likevel kan det se ut til at vi har godtatt at mange av dem aldri blir selvforsørgende men lever av offentlige ytelser.

SSB har utarbeidet tall om innvandreres sysselsettingsgrad. Tallene er alarmerende. Bare 6 prosent av kvinner fra Syria er i full jobb (arbeider 30 timer i uken eller mer) det samme tallet for somaliske kvinner er 10 prosent. Tallene blir ikke stort bedre om man ikke legger heltid til grunn (arbeider 1 time eller mer i uken). Da er 10 prosent av syriske kvinner sysselsatte, og 26 prosent av de somaliske kvinnene.

Om vi ser på sysselsettingsgraden som en indikator på hvor vellykket integreringen er, kan vi slå fast at noe er alvorlig galt.

At for få er i heltidsjobb bidrar til at familier får dårlig økonomi. Eksempelvis lever nesten 38 prosent av barn med innvandrerbakgrunn i fattige familier, det viser tall fra 2016. Over 75 prosent av barn med bakgrunn fra Syria og Somalia levde i 2016 i familier med vedvarende lavinntekt, det samme tallet for barn med bakgrunn fra Irak, Afghanistan og Eritrea var på 50 prosent. Legger man disse indikatorene sammen, ser vi at innvandringen på sikt vil være en stor utfordring for velferdmodellens bærekraft om dette fortsetter.

Det venter tider med tøffe prioriteringer. Svingninger i oljeprisen, mer og mer motstand i flere partier mot å utnytte de fantastiske mulighetene vi har til å produsere mer olje og gass i fremtiden og gjennom dette sikre inntekter til Norge og arbeidsplasser til innbyggerne våre, samt at eldrebefolkningen øker fremover,  er noen av årsakene. I en tid med tøffe prioriteringer, er vi også nødt til å stille tydeligere krav. Et av disse kravene må være at også innvandrere kommer seg i full jobb og blir selvforsørgende.  Hvis man er opptatt av å ta vare på den norske velferdsmodellen for kommende generasjoner, må man være for en streng asylpolitikk.

Derfor er FrP mot FNs migrasjonsavtale

FNMange rykter florerer rundt FNs migrasjonsavtale. En påstand er at jeg for to år siden bidro til FNs migrasjonsavtale under FN-toppmøtet om migrasjon i New York i 2016. Den gangen var arbeidet med avtalen i startfasen og vi jobbet for norske interesser. Vårt hovedanliggende var at det skulle bli lettere å returnere personer som ikke har lovlig opphold i landet vårt.

Siden man ikke på forhånd kan vite hvordan resultatet blir, er det helt vanlig å medvirke i prosessen helt frem til det foreligger et resultat. Først når det endelige resultatet foreligger, kan man avgjøre om man støtter det eller ikke. FrP har avgjort at vi ikke støtter det fremforhandlede resultatet. At man var med på prosessen, kan ikke tas til inntekt for at man støtter resultatet, slik enkelte nettsteder har hevdet.

FrP er mot FNs migrasjonsavtale, her er seks grunner til hvorfor:

1. Norsk innvandringspolitikk skal styres av Norge. Norge skal bestemme over norsk
innvandringspolitikk. Det er vårt land og våre grenser. Denne avtalen kan gjøre det lettere for migranter å komme hit, det vil vi ikke være med på.

2. Avtalen legger opp til at staten skal sørge for at media skriver pent om innvandring. Jeg vil ikke være med på å signere en avtale som begrenser ytrings- og pressefriheten. Vi trenger flere medier som begynner å ta opp konsekvensene av vedvarende høy innvandring fra ikke-vestlige land over lang tid, ikke skjønnmaling som gjemmer realitetene under teppet.

3. Forpliktende eller ikke, alle avtaler starter et sted. Selv om det påstås at denne avtalen ikke er juridisk bindende, så starter alle avtaler et sted. Vi frykter FNs migrasjonspakt er første steg mot stadig mer forpliktende avtaler. Dessuten er det flere av punktene i avtalen som starter med «Vi forplikter oss til», og flere eksperter sier at slike avtaler har stor betydning politikkutformingen.

 

4. «Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner». Vi vet ikke konsekvensene av at Norge signerer denne avtalen, men det vi vet er at hjelp i nærområdene vil kunne hjelpe mange flere, enn å ta noen få til Norge.

5. Vi må sende et tydelig signal: Det skal ikke være lett å få opphold i Norge. Det skal være strenge krav til å få opphold i Norge. Ved å signere denne avtalen signaliserer vi det motsatte. Da risikerer vi at flere begir seg ut på en farefull ferd.

6. Innvandrere skal ha færre rettigheter, ikke flere. Norge overoppfyller allerede
internasjonale krav til rettigheter til innvandrere, denne avtalen kan brukes som et argument for at de skal ha enda flere. Om vi skal gjøre noe med rettighetene, skal de kuttes, ikke styrkes.

Media og byrådet i Oslo tatt med buksene nede

Det er ikke første gang anklager og merkelige påstander kommer i min retning fra norske medier, kommentatorer og andre forståsegpåere. Siste nå er facebook- posten om at et sykehjem i Oslo ble lagt ned til store protester fra beboere og pårørende, og som nå brukes til å huse romfolk. Det har vært avdekket at mange romfolk kommer til Norge for å bedrive tigging, prostitusjon, pillesalg og annen type kriminalitet.  

I helgen kom det en påstand om at jeg var taus i sakens anledning, dette til tross for at journalisten fikk beskjed om at jeg var opptatt med familiære gjøremål. Taus er jeg ikke og det kommer jeg heller aldri til å bli. Men istedenfor å prioritere sensasjonshungrige medier har jeg prioritert familien min i helgen.

Ingenting av det jeg har sagt eller lagt ut er feil. Jeg ser at også VG erkjenner såpass i sin leder. Byrådet i Oslo med Ap og SV i spissen blir tatt med buksene nede og man forsøker å få saken til å handle om meg istedenfor det den handler om nemlig at de har kastet ut eldre fra St. Halvardshjemmet, og deretter brukt millionbeløp på å huse tilreisende romfolk som kommer til Norge for å tigge og drive kriminalitet. Hadde det vært opp til FrP hadde vi ikke brukt skattepenger på å gi husly til folk som ikke har noe i Norge å gjøre.

På toppen av det hele er det visstnok min skyld at sykehjemmet legges ned. Det vises til et vedtak fra da jeg var med å styre Oslo. Jeg gikk altså av i 2011 og har ansvaret for det som skjer i 2018! Det er rent tull og tøys at dette handler om et gammelt vedtak. Det gjøres selvsagt unntak fra regelen om bad på rommet i Oslo. Hele 550 rom på kommunale sykehjem i Oslo har ikke bad på rommet og det er ingen planer om å legge ned disse sykehjemmene. Dette handler om Arbeiderpartiets og SVs kampanje mot private og ideelle aktører som ønsker å gi et godt tilbud. De setter ideologi foran de eldres behov. Det gjør vondt å se på.

Det er et faktum at det er blitt 283 færre sykehjemsplasser i Oslo siden Ap, SV og MDG overtok med støtte fra Rødt. Det er planer om å legge ned enda flere. Er så behovet for plasser i Oslo redusert? Når man ser på henvendelsene til oss og våre partikollegaer på Rådhuset, som nok er toppen på isfjellet, så er det ingen grunn til å tro at behovet for plasser er mindre i Oslo.

Eldre fortjener ikke å bli behandlet som pakkepost. Vi vet det er traumatisk og brutalt for mange eldre å bli flyttet på denne måten. Det var sterke bilder på NRKs brennpunktdokumentar å se beboere og pårørende gråte av å bli tvangsflyttet. Byrådet fortsetter imidlertid ufortrødent videre. Et av de neste sykehjemmene på listen er Frognerhjemmet der Ingrid Espelid Hovig og en rekke andre eldre skal tvangsflyttes.

Det er fascinerende å se hvordan mediene har en standard for meg og en annen standard for de politisk korrekte politikerne. Verre er det at norske medier, kommentatorer og også politiske motstandere stempler mine og FrPs sympatisører for dumme og enkle mennesker som ikke forstår sitt eget beste. Hadde dere vært med rundt og snakket med folk så ville dere sett og hørt at de er verken enkle eller dumme, men mennesker som fortjener samme respekt som alle andre.

Selvfølgelig er ikke alle kulturer like mye verd

Når vi reiser til andre land eller ser nyhetsinnslag fra land langt unna, blir vi stadig minnet på at vi ikke må ta våre verdier for gitt.

I boken til professor Terje Tvedt, Det internasjonale gjennombruddet, dokumenterer han godt hvordan politikere og akademikere sto sammen for et syn om at våre verdier er universelle. Og hvis vi bare snakket med, og ga pengebistand til land som forfekter det motsatte av oss, ville de til slutt bli som oss. Denne teorien slo selvsagt sprekker, og hører hjemme på historiens skraphaug.

I vår tid befinner vi oss på mange måter i en konflikt om verdier. Mange land legger til grunn verdier som legitimerer steining av kvinner som er utro, at homofile blir hengt og kritiserer man religionen blir man møtt med vold.

Mange tror at disse holdningene bare er hos en liten minoritet med fanatiske islamister. Det er heldigvis bare en liten minoritet med fanatikere som er villig til å bruke terror, men holdningene er bredt forankret i mange muslimske land. Ifølge Pew Research, et velanerkjent meningsmålingsbyrå i USA, ønsker den overveldende majoritet i mange muslimske land å innføre sharialovgivning som offisiell lov i landet.

Noen av de som flykter fra disse landene flykter nettopp fra disse verdiene fordi de ønsker frihet. Da er det helt uakseptabelt at de møter igjen ukulturen og verdiene som de flyktet fra i Norge og Europa. I mine øyne er det naivt å tro at holdningene til alle som kommer fra disse landene legges vekk med én gang de passerer passkontrollen på Gardermoen.

Flere av landene hvor det kommer flest asylsøkere til Norge og Europa er det bred støtte til sharia i deres hjemland. I Afghanistan støtter 99 prosent av muslimer at sharia skal bli offisiell lov. For Irak er tallet 91 prosent. I Sør-Asia støtter 76 prosent at man skal henrette dem som forlater islam.

Skal vi bevare norske og vestlige verdier som full ytringsfrihet, religionsfrihet og likestilling er vi nødt til å stå opp for dem. Norge er ikke perfekt. Men at vi er kommet dit vi er med det verdisettet vi har, kan ikke anses som noen tilfeldighet. Det er mange menn og kvinner som har kjempet for at vi skulle kunne nyte godt av den friheten vi i dag har, og som mange tar for gitt.

Sverige som ofte blir et eksempel på hvordan vi ikke bør møte innvandring og integreringsutfordringene, går også frem som et dårlig eksempel i denne saken. Nå viser det seg at 27 av 40 barnehager vil tvinge barn til å bruke hijab og innføre faste pauser for bønn.

Dette er ikke å stå opp for våre verdier. Det samme ser vi i debatten om niqab og burka. Nylig ble det innført forbud mot heldekkende plagg i undervisningen. Det skulle bare mangle at man kunne kommunisere med lærere og andre elever når man er i et klasserom. Likevel fremstiller enkelte dette som en form for rasisme hvor det handler om å undertrykke muslimer. Få ting er lengre fra sannheten.

Det handler om å stå opp for våre verdier. Skal vi lykkes der Sverige ikke har lyktes, er vi nødt til å verne om våre verdier. Vi må ikke la de som er tolerante mot det intolerante få styre. Tiden er absolutt inne for å forby burka og niqab i det offentlige rom, og innføre forbud mot hijab på skole og i barnehagen. Tiden er overmoden for å sette foten ned. De som vil leve etter undertrykkende og intolerante verdier har mange land i verden å flytte til. Vil man være i Norge må man innrette seg etter våre lover, regler og verdier.

– Sylvi