Criminal hands locked in handcuffs. Close-up view

Kriminelle utlendinger skal ut!

La det være helt klart: Kriminelle utviste utlendinger skal ut av Norge. 

TV2-nyhetene har rettet søkelyset mot at politiet i noen saker møter store utfordringer med å få til utsendelse av personer som er utvist på grunn av straffbare forhold. Problemene for politiet i Norge er her det samme som for politiet i andre europeiske land.

Vi jobber imidlertid hele tiden med å få til en mer effektiv utsendelse av kriminelle utlendinger. Politiet gjør en fremragende innsats og i fjor tvangsreturnerte vi over 2.200 kriminelle utlendinger. Siden Denne regjeringen og FrP kom til makten har vi tvangsreturnert nesten 10 000 kriminelle utlendinger, mange av dem har holdt til i Oslo. I samme periode har vi sett en stor nedgang i kriminaliteten.

Med andre ord. Dette er noe vi tar på det dypeste alvor, og vi skal gjøre det vi kan for å bli enda bedre. Det er selvsagt ikke slik TV2 ønsker å fremstille det. Kriminelle utlendinger skal vi gjøre alt vi kan for at blir sendt ut.

Dersom det er noe i praksis som bør endres eller noe i regelverket som står i veien for en effektiv praksis, skal vi ta tak i det med en gang.

Ha en fin dag alle sammen!

– Sylvi.

graf-yrkesdeltagelse

Kontantstøtte: Yte før man kan nyte?

Jeg har alltid vært opptatt av familienes valgfrihet. Jeg mener det er en viktig verdi å tilbringe mer tid sammen med barna sine når man har mulighet til det og at det er flott at man kan prioritere forskjellig. Det finnes andre verdier enn gods, gull og pensjonspoeng. Kontantstøtten gir mulighet til å være hjemme lenger med barna eller bruke dagmamma for å utsette oppstarten i barnehage.

Imidlertid er det i dag alle andre som må betale for denne valgfriheten som kontantstøtten gir. I dag kan man, uten å ha bidratt med en eneste krone til fellesskapet, hente ut 7.500 kroner i måneden i kontantstøtte for barnet sitt i perioden mellom 1 og 2 år. Vi ser at mange innvandrerkvinner benytter denne ordningen og at det virker negativt på integreringen. Dette gjør at man bør se på hele ordningen. Det ble utbetalt kontantstøtte for hele 45 prosent av alle ettåringene med innvandrerbakgrunn, og kun 16 prosent av ettåringene uten innvandrerbakgrunn. (Se figur fra SSB)

binary-174602-40811

NAV-rapport: Flere velger kontantstøtte fremfor å jobbe – særlig innvandrere.

Brochmann II- utvalget understreker at den norske velferdsmodellen kan komme under sterkt press som konsekvens av høy innvandring, lavere oljeinntekter og en aldrende befolkning. Skal vi lykkes er vi nødt til å få flere innvandrere integrert og inn i arbeid.

Blant innvandrerkvinner fra Afrika er det kun 37,5 prosent som er i arbeid, mens 66 prosent av norske kvinner er i arbeid.

Jeg er kritisk til å videreføre en ordning som bidrar til å gi denne typen stønad til personer som ikke har bidratt inn til fellesskapet. Den høye innvandringen til Norge de siste tiårene har ført til en ny virkelighet som innebærer at vi er nødt til å legge om ordningen.

Jeg mener uansett at valgfrihet for barnefamilier er en viktig verdi. Hva med å bevare kontantstøtten, men forbeholde den til de som har vært bidragsytere over noen år før de får barn? Som er i jobb og har hatt en viss inntekt? Dette vil si at kontantstøtten blir en opparbeidet rettighet. Det har vi også for eksempel når det gjelder foreldrepenger.

Mener dere at dette kan være en god idé?

2b2c0646-02b0-454b-9d30-efde0ea5e802-ny

Hvorfor stoler ikke folk på journalister?

I kjølvannet av Brexit og Trumps seier har debatten om medienes rolle og troverdighet gått høyt. Mange er forferdet over at bare 27 prosent av amerikanerne stoler på journalister. Det står ikke mye bedre til i Norge der bare 32 prosent av befolkningen stoler på journalister. Er det egentlig så rart?

Avisen Klassekampen har en artikkel på nett i dag som viser at bare 32 prosent av nordmenn stoler på journalister, mens taller i USA er på 27 prosent.

På samme måte som det er viktig med kritisk journalistikk er det viktig å være kritisk til journalistikken. Journalister i Norge speiler på ingen måte folk flest når det gjelder deres politiske syn. Ifølge medieundersøkelsen 2016 har Rødt 6,5 ganger høyere oppslutning blant journalister enn folk flest, og FrP en tiendedel av oppslutningen blant journalistene sammenlignet med velgerne. (Se under)

Dette betyr at dersom kun journalister hadde stemmerett ville ikke Norges tredje største parti, FrP, vært representert på Stortinget.

frp

Her ser du hele undersøkelsen med folkets sammenlignet med journalistenes storting fra 2016.

Storting.png

Spesielt gjelder dette misforholdet på innvandringsfeltet, hvor denne undersøkelsen viser at 53 prosent av journalistene selv mener at mediene generelt har en mer liberal holdning enn befolkningen ellers til flyktningene. Altså flyktningpolitikk og måten sakene dekkes på. Kun 3 prosent mener at mediene har en mer restriktiv holdning.

Ofte blir min facebook-side og det vi gjør i sosiale medier mistenkeliggjort av mange i mediene (og jeg registrerer at også andre politikere følger tett det vi holder på med). Det tror jeg er fordi de er redd for å miste definisjonsmakten. Mediene har ikke lenger monopol på hva som kommer ut av informasjon til folk flest. Vi kan legge ut informasjon direkte på facebook og folk kan engasjere seg og bli med å spre budskapet. Selv om mange prøver å klistre «fake news» og at vi er lemfeldig med fakta som påstand til meg, er de ikke særlig etterrettelig med fakta selv når de ikke kan dokumentere påstanden.

Jeg skjønner godt at folk flest er skeptiske til mye av det som fremstilles i mediene. For å bruke meg selv som eksempel blir det jeg sier ofte tatt ut av sammenheng, eller man ønsker å skape et inntrykk av at jeg er «fæl» og «kald». (Nei, jeg er ikke noe offer). Når folk flest imidlertid går inn og ser hva jeg sier, for eksempel på våre livesendinger hvor vi kan snakke ut uten å bli avbrutt så får man kanskje et annet inntrykk.

Jeg håper at folk flest er kritiske til både mediene, det som fremstilles i sosiale medier og alt av informasjon man mottar. Vi kommer til å fortsette å spre budskapet vårt, og bruke sosiale medier for å vise hva vi egentlig står for. Uavhengig av hva mediene eller andre måtte mene om det. Det er selvsagt lov å være kritisk til det og 🙂

Foto: Tore Sætre / Wikimedia

Vi kan ikke ha en innvandringspolitikk styrt bare av følelser

Foto: Tore Sætre / Wikimedia

Vi skal ha et strengt og rettferdig system hvor det er likhet for loven. I møte med enkeltsaker kan det bli tøft.

Først vil jeg si at jeg skjønner godt at folk reagerer på denne saken. Med innledningen: «OFFER FOR LISTHAUGS KNALLHARDE LINJE» skriver TV2 en sak som startet før jeg ble statsråd. Derfor vil jeg bruke anledningen til å forklare systemet ordentlig. Jeg håper dere tar dere tid til å lese, og ikke forhåndsdømmer saken.

I TV2s ensidige spor lager de en sak om en person som har fått tilbakekalt statsborgerskapet av Utlendingsdirektoratet (UDI) Grunnen er at han skal ha løyet til norske myndigheter og oppgitt å være fra Somalia, mens han ifølge UDI er fra Djibouti. Veldig få fra Djibouti får asyl i Norge.

Det var en lignende sak tilbake i 2013. Da ble en Ap-politiker som var godt integrert fratatt statsborgerskapet etter 11 år i Norge. Han innrømmet å ha løyet og gitt falsk forklaring. Da kom ikke de samme kravene, og de samme utbruddene mot daværende statsråd med ansvar, Grete Faremo, uteble.

ap-politiker-innrommer-falsk-forklaring
Faksimile: VG 23.03.2013

Dagens asylpolitikk og system har bred tilslutning i Stortinget, og systemet for å tilbakekalle statsborgerskapet har vært likt i en årrekke. TV2 får saken til å fremstå som om jeg har sittet og kokt sammen denne saken selv. Det er ikke tilfelle. Jeg blander meg ikke inn i behandling av enkeltsaker. UDI gjør en grundig vurdering, og det er vanlig at politiet bistår aktivt og etterforsker sakene. Han har også full anledning til å ta saken videre til Utlendingsnemda og til domstolene. Det har han valgt å gjøre, og det vil være en rettssak som begynner i februar.

Velkjent problem
Allerede i januar 2015, nesten et år før jeg ble statsråd, skrev NRK en sak om en rekke kilder som hevder at mange fra Djibouti har jukset seg til opphold, ved å utgi seg for å være fra Somalia. Det er nettopp dette nå UDI gjennomgår. Det å tilbakekalle statsborgerskap eller oppholdstillatelse handler om at man aldri skulle hatt det i utgangspunktet.

NRK januar 2015
NRK januar 2015

Som kilder NRK snakket med januar 2015 sier:

Men han og kameratene vet at ikke alle som fremfører den historien, snakker sant. De vil ikke ha navn og bilde på trykk når de forteller at de vet om mange som har fått opphold på falske premisser.

– Det er mange som har vokst opp i Kenya, men som sier at de kommer fra Somalia.
– Det er litt kjipt, fordi folk juger for å få opphold.

Hvorfor er systemet sånn?
Mange sier: «Denne personen er velintegrert og i jobb. Vi kan da ikke sende ut en slik person.» Til dem vil jeg si at vi kan ikke ha et system som er annerledes om man er ressurssterk eller ikke. Det skal ikke være forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Har man løyet og jukset seg til opphold skal det avdekkes, og man skal få det trukket tilbake. Det uthuler tilliten til systemet, og åpner opp for utstrakt juks om personer kommer unna med å svindle den norske stat.

Det å få asyl i Norge er lukrativt, og veldig mange vil få det bedre av å komme hit. Norge skal bidra og hjelpe de som faktisk har et beskyttelsesbehov. Det er de som virkelig trenger asyl det går utover om personer bevisst misbruker vårt generøse system.

I 2004-2005 ble det behandlet politisk i Stortinget hvordan man skulle behandle denne typen saker. Politikerne avviste å ha en foreldelsesfrist for denne typen saker, da det handler om at man har fått statsborgerskap man aldri skulle fått. Det var også tydelig fra både utvalget og departementet at konvensjoner ikke legger hindringer for at personer kan bli statsløse i tilfeller hvor de har fått statsborgerskapet på falske premisser. SV, som nå er så kritiske, var med på denne vurderingen.

Ap og Sp vil liberalisere
Etter å ha styrt etter samme regler i åtte år i regjering snur nå både Ap og Sp, og vil støtte et forslag fra SV om å legge om systemet. Forslaget vil innebære at slike saker vil kunne ta lengre tid for å få en avklaring.

Jeg forstår godt at man føler urettferdighet når man ser denne saken. Jeg håper likevel dere tenker selv, og ikke lar dere styre av denne typen journalistikk av TV2. Dette er alvorlige saker og det er ingen, hverken jeg, UDI eller andre som tar lett på det. Vi må ha et system som avdekker de som jukser seg til opphold i Norge. Alternativet er tross alt ikke holdbart om vi skal føre en ansvarlig politikk.

uten-navn

Norske verdier og kultur på dagsorden fra første stund

Jeg har alltid vært opptatt av at de som kommer til Norge skal tilpasse seg våre verdier og kultur, ikke motsatt. Noe av det mest fantastiske med å være statsråd er muligheten til å påvirke samfunnet. Jeg mener det er svært viktig å sette norske lover, regler, verdier og kultur høyt på dagsorden for alle som kommer til Norge og søker asyl. Derfor er det kjempebra at forslaget fra regjeringen og FrP om 50 timer opplæring i norsk kultur og verdier har bred oppslutning, og nå går vi i gang!

Mange av asylsøkerne kommer fra land der blant annet kvinnesyn, sosial kontroll, syn på oppdragelse, ytringsfrihet og religionsfrihet er helt annerledes enn i Norge. Uansett vil asylsøkere være i Norge en periode, inntil de har fått svar på sin asylsøknad. Da er viktig at de setter seg raskt inn i hvilke lover, regler, verdier og kultur som er gjeldende her i landet. Det er få om noen som legger igjen holdninger og verdier på grensen. Det er bra for integreringen at man raskt lærer om det samfunnet man har kommet til, og det er viktig for samfunnet at de som kommer hit innretter seg etter våre lover, regler og verdier.

Endelig er vi klar til å rulle ut første del av opplæringen, som skal foregå på asylsøkernes eget språk. Til sammen skal vi innom 9 temaer. I dag er vi klar til å lansere det første av de ni temaer. Det første tar for seg hverdagslige temaer og sosial omgang. Her skal man gjennomgå temaer som deltakelse i hverdagslivet. I Norge jobber stort sett både far og mor, man betaler skatt og bidrar til fellesskapet. Vi tar opp dugnad som er viktig å stille opp på, også for å bli kjent med andre og gjøre sin del av innsatsen for frivilligheten. I tillegg går man gjennom og legger opp til å drøfte følgende temaer: forhold til tid, fritid, frivillighetens rolle, høflighetsnormer, naboskap og lokalmiljø (det er for eksempel viktig å lære seg ordensregler og håndtering av søppel når man bor i blokk eller tett inn på andre), nordmenns forhold til naturen og friluftsliv, personlig økonomi, samhandling mellom kjønnene og mellom ledere og medarbeidere, trafikksikkerhet og uskrevne regler i sosial omgang med andre/ samtaleemner.

Jeg holder dere oppdatert på de andre temaene som kommer senere (likestilling, vold i nære relasjoner med mye mer.)

14711673_596673163837580_3011941641423498506_o

Fakta om familieinnvandring

Bombastisk skrider kommentator i Dagsavisen, Hege Ulstein, til verket og erklærer at det er bare å glemme alt man har hørt om ankerbarn og hentebruder. Dessverre tar hun feil.

Ved å sause sammen en rekke påstander uten særlig dekning rundt motivene til oss som ønsker en streng familieinnvandringspolitikk, fremstilles det som om vi har løyet for å skape et «ganske skremmende bilde» for å forsvare våre innstramningsforslag. En rutinert kommentator som Hege Ulstein burde være mer nyansert i sin tilnærming.
Bare så det er sagt har Hege Ulstein rett i at det er 0,32 som har familieinnvandret pr. flyktning i perioden 1990-2015. Dessverre sammenligner hun epler og pærer, for hvilke landgrupper, tidsaspekt og andre forhold for de som kommer til Norge er vesentlig for hvor mange som ender opp med å komme gjennom familieinnvandring. La meg forklare.
Da innstramningsforslagene ble utarbeidet foretok Utlendingsdirektoratet (UDI) en analyse av hvor mange man forventet ville komme gjennom familieinnvandring til flyktninger i Norge de første 11 årene. Analysen viste at hver person som i 2004 – 2015 fikk opphold, anslagsvis ville medføre 0,6 familieinnvandrede. Det er tallet vi har brukt i innstramningsforslagene, og det er tallet jeg har benyttet meg av i diskusjoner om dette. Fasiten får vi ikke før en del år frem i tid.

UDIs analyse og SSBs tall skiller seg på flere måter. For det første har SSB kun sett på faktiske ankomster, i et større tidsrom enn UDI gjorde. UDI derimot så både på faktiske ankomster og anslo fremover i tid. Landgruppene som kommer nå er annerledes enn de som kom på 90-tallet. Tidsaspektet innebærer for eksempel at et forholdsvis stort antall bosniske flyktninger blir tatt med. Disse kom i stor grad som hele familier da de fikk beskyttelse i Norge, og dermed var det få som fikk innvilget familieinnvandring i etterkant. Rett og slett fordi familien allerede var her. Det samme gjelder kvoteflyktninger gjennom FN, som SSBs tall inkluderer. UDIs analyse for denne gruppen var på 0,2, noe som har en sterk sammenheng med at disse også i stor grad kommer som hele familier til Norge.

Anslag er alltid vanskelige, men når man skal sammenligne tall slik Ulstein kritiserer nettopp meg for å gjøre – bør hun selv holde tungen rett i munnen. Forslagene våre til innstramninger for familieinnvandring var rimelige og fornuftige. De innebar at man måtte legge seg i selen å jobbe eller få seg en utdanning, og være i stand til å forsørge familien før de kom til Norge. Alle partier utenom Frp og Høyre stemte mot forslagene.
Det Ulstein ikke tar med seg i det SSB la frem i deres rapporter er at familieinnvandring er innvandringstypen som har økt mest. SSB skriver at det er årlig nær fire ganger så mange familiegjenforente i 2015 som i 1990.

Det er et sterkt forsøk på å få høyresiden og meg til å fremstå som kyniske og ute etter å manipulere tall for å få det som vi vil. Fakta er fakta, uansett om du er på venstre- eller høyresiden. Det hadde hjulpet for alle parter om man sammenlignet epler med epler, og ikke pærer.

img_0048

Alderstesting av asylsøkere er helt nødvendig

Det har vært mye kritikk og blest om alderstester i det siste. Realiteten er at asylsøkere aldersundersøkes fordi mange voksne oppgir å være barn.

– 80 prosent av de som sier de er under 18, mistenker man faktisk er over 18.

Det sitatet er ikke fra meg eller noen andre på høyresiden. Det er av Pål Lønseth som i 2010 var statssekretær for Arbeiderpartiet med ansvar for innvandringssaker.

La oss spole litt tilbake fra overskrifter, kritikk og blest.
I Norge har vi alderstester fordi det i mange saker ikke finnes dokumentasjon for alderen til asylsøkeren. Da må det gjøres vurderinger av utlendingsmyndighetene. Er de metodene helt ufeilbarlig? Nei, det er de ikke. Disse metodene brukes i en rekke andre europeiske land, og myndighetene bruker sikkerhetsmarginer.

Voksne oppgir å være barn
Erfaring over en rekke år viser at mange av de som kommer til Norge oppgir å være barn når de i realiteten er voksne. Opp gjennom årene har ansatte på mottak flere plasser også reagert på at personer som åpenbart er voksne behandles som barn. I tillegg vil feil alder bidra til at vedtaket i asylsøknaden kan være basert på helt feil premisser.

I Sverige har de ikke brukt alderstester. Det fører til at aldersvurderingene blir helt tilfeldige. Som direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI) Frode Forfang skriver på sin blogg:

”…i Sverige, der myndighetene i dag ikke benytter aldersundersøkelser. Det fører til at aldersvurderingene blir helt tilfeldige og at den oppgitte alderen oftest legges til grunn. Det er blant annet kommet fram eksempler der personer som antas å være i siste halvdel av 20-årene, offisielt er ansett som mindreårige.

En av grunnene til at vi i Norge startet igjen med alderstesting på 2000-tallet var reaksjoner på at voksne bodde på mottak sammen med barn. Det har i perioden januar-oktober i år vist seg at over 40 prosent av aldersundersøkelser har gitt resultat om at asylsøkeren er 20 år eller eldre.

Hadde vi fjernet aldersundersøkelsen hadde det bidratt til å undergrave folk flests tiltro til systemet.

 Omstridt medisinsk undersøkelse
Både UDI og UNE vet at de medisinske undersøkelsene ikke er helt ufeilbar. Det er nettopp derfor det opereres med sikkerhetsmarginer. Tvil skal gå asylsøkeren til gode. Medisinske undersøkelser er dermed bare en del av aldersfastsettelsen.

Slik gjøres aldersvurderingen
De medisinske aldersundersøkelsene består i dag av tre elementer; tann-røntgenundersøkelse, røntgenundersøkelse av håndledd, og en sammenfatting av resultatene fra undersøkelsene. Det private røntgeninstituttet Unilabs tar røntgen av hendene til unge asylsøkere og foretar en aldersestimering. Institutt for klinisk odontologi er ansvarlig for aldersvurderinger basert på tannutvikling. Resultatene sendes Barnesak AS, som foretar en endelig medisinsk aldersvurdering basert på de to undersøkelsene, som deretter sendes UDI. UDIs aldersvurdering tar utgangspunkt i den medisinske aldersvurderingen, som vurderes opp mot øvrig informasjon i saken.

Regjeringen ønsker å sikre bedre aldersundersøkelser, og på nyåret tar Folkehelseinstituttet over det overordnede fagarbeidet med aldersvurderingene og skal jobbe videre for å få mer treffsikre løsninger.

Grundig og ordentlig
Selv om mediene og venstresiden ønsker å fremstille asylpolitikken som inhuman og forferdelig, synes jeg dere bør lese denne teksten og tenke selv. Vi kan ikke være godtroende. Alderstesting er helt nødvendig, både for at folk flest skal ha tillit til systemet – men ikke minst av hensyn til de som faktisk er barn og skal følges opp.