Innvandring

Visste du at over 5,8 millioner afghanere har reist hjem til Afghanistan?

Siden Talibans fall i 2002 har over 5,8 millioner afghanere returnert til Afghanistan, i all hovedsak frivillig. Hvor ofte får man høre om det her hjemme i Norge?

På debatten kan man få inntrykk av at Norge er det eneste landet i verden som returnerer personer til Afghanistan. Dette er langt fra tilfellet. Over en million er returnert til Afghanistan de siste årene hovedsakelig fra nabolandene Iran og Pakistan, men også fra ulike europeiske land, deriblant Norge. En stor andel av returene har vært assistert av UNHCR. UNHCR samarbeider nært med Pakistan, Iran og Afghanistan om returer.


Afghanistan er langt fra verdens beste land å bo i, og fremtidsutsiktene er ikke gode. Dersom utgangspunktet for å få opphold i Norge var at man kan få et bedre og tryggere liv, ville i praksis alle som søkte om beskyttelse få det. Dette ville ikke være bærekraftig for samfunnet fordi asyltilstrømningen fra land med dårlige levekår kunne blitt svært stor. Flyktningkonvensjonen legger til grunn at personer har krav på beskyttelse fra krig og konflikt. At du kan få et bedre liv økonomisk og på andre måter gir ikke oppholdsgrunnlag. Utlendingsmyndighetene (Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemda) legger føringer for hvilke land og områder det er trygt å returnere personer til. Dette gjøres også individuelt i hver enkelt sak. Vurderingene gjøres på bakgrunn av informasjon fra Landinfo som er et faglig uavhengig organ, og som holder seg oppdatert på forholdene i de ulike landene.

Regjeringen og jeg får nå mye kritikk for å returnere personer til Afghanistan. Det henvises til enkeltsaker som selvsagt alltid er vanskelig. Spesielt er fokuset på barn. Dette er vanskelig saker. Veldig mange barn i verden ville få et bedre liv i Norge enn i opprinnelig hjemland. Men signalet, dersom alle skulle få opphold, ville gjør Norge svært attraktivt for barnefamilier og ankomstene vil garantert øke. Hvorfor er det rettferdig at barn i familier som har råd til å ta seg til Norge automatisk skal få opphold og billetten til et godt liv, mens alle andre barn i familier som ikke har denne muligheten må være igjen?

Hva er rettferdigheten i det?

Det viktigste for meg og regjeringen er å hjelpe fleste mulig barn og mennesker som er i en vanskelig situasjon. Derfor er det mer fornuftig å bruke pengene i nærområdene til krig og konflikt heller enn å bruke penger på en stor asyltilstrømning i Norge. Det lave ankomsttallet i år gjør det mulig for oss å bevilge 500 millioner kroner ekstra til Jordan, Libanon og Tyrkia for å hjelpe syriske barn og familier med helsehjelp, skolegang og andre nødvendigheter for å ha et verdig liv.

FNs høykommisær for flyktninger oppgir at 5,8 millioner afghanere har returnert til Afghanistan siden Talibans fall i 2002. 80 prosent av dem har gjort det frivillig. Afghanistan er på langt nær et fantastisk land å bo i. Men skal man gjenoppbygge et land er det helt vesentlig at mange av de ressurspersonene som forlot det – kommer tilbake.

Afghanske myndigheter tilbyr også jord og annen assistanse. Det snakkes sjeldent om viktigheten av «retten til retur», et begrep som egentlig kommer fra FNs målsetninger. Selv med store folkevandringer, har folk rett på å reise tilbake til hjemlandet når forholdene bedrer seg.

Andre land topper terror-listen


Terrorangrep kan skje i mange land, noe vi har vært vitne til de senere årene. Når det nevnes at terror er noe som også rammer Afghanistan er det viktig å huske at Nigeria ligger nesten like høyt oppe på terrorisme-indeksen som Afghanistan. Likevel er det veldig få som får opphold i Norge dersom de kommer fra Nigeria. Hvorvidt det skjer terrorhandlinger i et land er med andre ord ikke avgjørende for om man får opphold i Norge. Det er også svært få som får opphold i Norge fra Pakistan selv om de også er langt oppe på denne listen.

På tiendeplass finner man Thailand, hvilket er et ønsket reisemål for mange nordmenn.

Verden er veldig sammensatt, og det må hele tiden gjøres vurderinger. Norske utlendingsmyndigheter og systemet vårt er ikke feilfritt, fordi mennesker er involvert, men det er blant det beste i verden og et godt system som jeg har tillit til. Vi kan ikke gi opphold til alle som ønsker seg hit. Om man er snill og grei, om man har lært språket fordi man ikke har reist ut etter å ha fått avslag, gir ikke oppholdsgrunnlag i Norge. Da må man returnere disse personene helst frivillig, men om nødvendig med tvang. Sånn må det være om vi ønsker å ha kontroll på tilstrømningen fremover. Signaler er svært viktig for hvilke land som er attraktive. Akkurat nå er Norge lite attraktivt noe ikke minst de rekordlave ankomsttallene så langt for 2016 viser. Dette kan fort snu om man begynner å slippe opp og gi etter for press fra ulike interessegrupper. Dette kommer jeg ikke til å gjøre!

Innvandring · Integrering

Hvem er denne personen de snakker om?

Hvem er denne personen de snakker om?
Den siste tiden har en rekke kjente og ukjente personer gått til harde angrep mot meg. Jeg har blitt kalt mye forferdelig. Jeg tenker ofte, hvem er det de snakker om? Familie og venner lurer også på hvem de snakker om. Det er ingen vi kjenner.

Mange ønsker å fremstille meg som hjerterå, følelsesløs og kald. Jeg er ikke det. Men i bunn og grunn en vanlig mor, ektefelle, datter og barnebarn som er opptatt av familien og opptatt av at folk flest skal ha det bra. Jeg er opptatt av å hjelpe flest mulig mennesker til et bedre liv. Skal man være med å styre et land må man tenke langsiktig. Hvordan ønsker vi at samfunnet skal se ut om 20 år, 30 år og etter at mitt liv på jorden er over?

Norge er et lite land med en velferdsmodell som vi har bygd opp gjennom generasjoner. Folk har stått på, jobbet, betalt skatt, alt i ånden av «gjør din plikt – krev din rett.»

Den globaliserte verden vi står overfor setter velferdssamfunnet vårt under press. En stor innvandring år etter år vil forandre det landet vi bor i både økonomisk og kulturelt. Jeg ønsker ikke dette. Jeg vil at mine barn og barnebarn skal leve i et samfunn med gode velferdsordninger og i et land som er bygget på verdier som likestilling, ytringsfrihet, demokrati og religionsfrihet. Det vi gjør nå vil ha stor betydning for hvordan Norge vil bli i fremtiden.

Selvsagt er det slik at veldig mange barn i verden ville få det bedre i Norge enn i det landet de kommer fra. Men det er ikke bærekraftig å la alle barn automatisk få opphold. Dette ville gitt signal til menneskesmuglere og andre om at det er fritt frem for barnefamilier å komme til Norge med garanti om å få bli. Det er vanskelig med enkeltsaker og barn som sendes ut. Men skal asylinstituttet håndheves strengt og rettferdig må de som får avslag reise ut frivillig eller med tvang. Mange har fremstilt det som om jeg synes det er flott at barn blir sendt ut. Dette er løgn. Men dette er et marked som styres av menneskesmuglere og det er derfor bra å få ut signaler, også gjennom New York Times, som kan bidra til at færre økonomiske migranter kommer til Norge.

Vi må hjelpe flest mulig

Hvordan hjelper vi flest mulig? Er det gjennom å ta imot flest mulig asylsøkere til Norge og gi dem opphold? Nei. Som Oxford-professor Paul Collier påpekte overfor Minerva at vi «har en absolutt moralsk plikt til å hjelpe flyktninger, men fortrinnsvis i nærområdene deres». Ifølge han er det slik at for hver dollar som brukes i nærområdene, koster det 135 dollar i Europa. Han understreker at europeiske og øvrige vestlige land bør arbeide for å skape «safe-havens», som kan sørge for at flyktninger får hjelp, og at migranter (uten beskyttelsesbehov) avvises fra å søke lykken i Europa. Derfor burde pengene som nå samles inn i mitt navn til NOAS som er en interesseorganisasjon for asylsøkere i Norge heller gå til å hjelpe barn i nærområdene til krig og konflikt, barn som ikke får gå på skole, og barn som mangler mye av det grunnleggende.

Tenke langsiktig

Noen har spurt om hvordan jeg får til å sove om natten. Jeg sover som en stein i visshet om at vi gjør det eneste riktige for Norge på lang sikt. Selvsagt er det triste enkeltsaker med mennesker som har satset alt på et liv i Norge og som har fått sine drømmer knust. Men vi kan ikke gi økonomiske migranter opphold. En streng asylpolitikk handler også om respekt for asylinstituttet.

Jeg hadde ikke sovet like godt om natten om jeg var politiker i Sverige– hvor politiet blir steinet, ambulanser ikke kommer frem fordi det er utrygt uten politieskorte. Politifolk vil slutte i jobbene sine og at over 50 separate områder er soner man ikke tør å gå inn i uten ekstra beskyttelse. Og det vil ingen ende ta. Stadig flere hendelser oppstår, i sommer var det en bølge av bilbranner – politiet sier de mister kontrollen. Noe av det mest grunnleggende en regjering og politikere må sikre er tryggheten for folk. Jeg synes det jeg ser fra Sverige er noe helt annet enn trygghet. Jeg vil ikke ha slike tilstander i Norge derfor er både retorikk og politikk viktig.

I politikken skal man ha et stort hjerte for mennesker og for å hjelpe flest mulig. Men man må faktisk også koble inn hodet og tenke langsiktig på vegne av landet vårt. Innvandrings- og integreringspolitikken er svært viktig for landets fremtid. Det betyr noe hvem som styrer. Ønsker du en streng og bærekraftig politikk som bevarer vår velferdsmodell så bør FrP fortsette å styre landet.

Hverdag

Skolegudstjeneste – en tradisjon verdt å beholde

Det pågår en debatt om hvorvidt skolebarna skal få tilbud om skolegudstjeneste eller ikke. Jeg husker skolegudstjenesten som noe svært positivt fra mine skoledager. Siste skoledag før ferien kom vi i julestemning med nydelig sang, musikk og noen ord til ettertanke fra presten. Jeg tror ikke noen har tatt skade av å delta på dette.
oerskog_kyrkje-03_6
Ørskog kirke hvor begge mine barn er døpt.
listhaug-i-strupen-pa-human-etisk-forbund
Faksimile fra Dagen.no. Se link under.
Her kan du lese mer om hva jeg tenker om hvorfor vi bør ha skolegudsjenester. Hva mener du? 

Jeg synes det er betimelig å spørre hvorfor Human-Etisk Forbund så iherdig skal bekjempe alt som har med kristendommen å gjøre? Jeg ser ikke det samme engasjementet når det gjelder kritikk av andre religioner. Jeg har heller ikke registrert noe krav fra religiøse minoriteter om at skolegudstjenesten må avskaffes. Mitt inntrykk av at Human-Etisk forbund skyver religiøse minoriteter foran seg for å motarbeide at kristendommen skal ha en plass i den norske skolen og det norske samfunnet. Å delta på skolegudstjeneste skal selvsagt være frivillig og de som ikke ønsker å delta skal få slippe. Men la alle oss som synes at skolegudstjenesten er en fin tradisjon kunne få gi barna våre muligheten til å delta, slik vi har gjort i alle år.

Hverdag

Vi bestemmer – ikke feministeliten

Nå har jeg og mannen min Espen vært på ultralyd for å se at alt står bra til med den lille og finne ut om det er en gutt eller jente som kommer i slutten av mars. Vi har jo en av hver fra før, men uansett er det utrolig spennende… :-) Du skal få vite svaret til slutt i innlegget.

Men først: det er så mange «eksperter» som skal fortelle oss vordende foreldre hva som er rett og galt. Også når det kommer til foreldrepermisjon, og hvordan den skal fordeles. Spesielt venstresiden med feministeliten tror de har definisjonsmakt på hva som er moralsk riktig og galt, og er fryktelig glad i å bestemme over oss.

Jeg har gjort som venstreside og feministeliten prediker: korte permisjoner og gitt en del av min permisjon til Espen. Ikke fordi jeg er opptatt av å gjøre som de sier, men fordi det er det som passer best for oss. Det kommer jeg til å gjøre denne gangen også. Planen er, hvis alt går bra, å være tilbake så smått på jobb i juli for å starte valgkampen. Men jeg mener ikke dette er riktig for alle. Tvert i mot er idealet for meg at mor har muligheten til å tilbringe mye tid sammen med barnet sitt. Jeg har vokst opp med tradisjonelle familieverdier og en hjemmeværende mor til jeg var 12 år. Det var fantastisk! I dagens samfunn er det vanskelig økonomisk og på andre måter å være hjemme så lenge. Jeg har hatt jobber som ikke har gitt rom for lange permisjoner, og med en flink pappa går det også bra for mor å gå raskt tilbake på jobb.

Jeg er lei av at eliten skal fortelle folk flest hva som er riktig og galt. Det som er riktig for meg trenger ikke være riktig for deg. Det er flere verdier i livet enn penger, pensjonspoeng, gods og gull. Venstresiden bruker ofte å beskylde høyresiden i politikken for å være opptatt av det materielle. Det er som oftest stikk motsatt, man ser flisen i andres øyner men ikke bjelken i sine egne.

Min oppfordring til alle vordende mødre og fedre: del permisjonen slik dere mener er riktig, og ikke la dere styre av hva som er politisk korrekt.

Og til dere som har lest hele innlegget og lurer på hva det blir: DET BLIR EN GUTT!🙂