Kontantstøtte: Yte før man kan nyte?

Jeg har alltid vært opptatt av familienes valgfrihet. Jeg mener det er en viktig verdi å tilbringe mer tid sammen med barna sine når man har mulighet til det og at det er flott at man kan prioritere forskjellig. Det finnes andre verdier enn gods, gull og pensjonspoeng. Kontantstøtten gir mulighet til å være hjemme lenger med barna eller bruke dagmamma for å utsette oppstarten i barnehage.

Imidlertid er det i dag alle andre som må betale for denne valgfriheten som kontantstøtten gir. I dag kan man, uten å ha bidratt med en eneste krone til fellesskapet, hente ut 7.500 kroner i måneden i kontantstøtte for barnet sitt i perioden mellom 1 og 2 år. Vi ser at mange innvandrerkvinner benytter denne ordningen og at det virker negativt på integreringen. Dette gjør at man bør se på hele ordningen. Det ble utbetalt kontantstøtte for hele 45 prosent av alle ettåringene med innvandrerbakgrunn, og kun 16 prosent av ettåringene uten innvandrerbakgrunn. (Se figur fra SSB)

binary-174602-40811

NAV-rapport: Flere velger kontantstøtte fremfor å jobbe – særlig innvandrere.

Brochmann II- utvalget understreker at den norske velferdsmodellen kan komme under sterkt press som konsekvens av høy innvandring, lavere oljeinntekter og en aldrende befolkning. Skal vi lykkes er vi nødt til å få flere innvandrere integrert og inn i arbeid.

Blant innvandrerkvinner fra Afrika er det kun 37,5 prosent som er i arbeid, mens 66 prosent av norske kvinner er i arbeid.

Jeg er kritisk til å videreføre en ordning som bidrar til å gi denne typen stønad til personer som ikke har bidratt inn til fellesskapet. Den høye innvandringen til Norge de siste tiårene har ført til en ny virkelighet som innebærer at vi er nødt til å legge om ordningen.

Jeg mener uansett at valgfrihet for barnefamilier er en viktig verdi. Hva med å bevare kontantstøtten, men forbeholde den til de som har vært bidragsytere over noen år før de får barn? Som er i jobb og har hatt en viss inntekt? Dette vil si at kontantstøtten blir en opparbeidet rettighet. Det har vi også for eksempel når det gjelder foreldrepenger.

Mener dere at dette kan være en god idé?

28 kommentarer om “Kontantstøtte: Yte før man kan nyte?

  1. Sylvi, slå ring rundt kontantstøtten for norske småbarnsfamilier, også unge mødre og nyutdannete som ikke har opparbeidet seg pensjonspoeng. Finn heller ordninger som begrenser eksport av ytelser til andre l and og personer som ikke har hatt lang botid i Norge. La ikke venstresidens folk få et «nakketak» på dem som ønsker å bevare valgfriheten som gir småbarnsforeldre mulighet til egen omsorg for egne barn. For mange barn og foreldre vil det være et privilegium å slippe tidlig start i barnehage. Kontantstøtten bør økes og utvides!

    Likt av 1 person

  2. Kontantstøtten som opparbeidet rettighet er et glimrende forslag – av flere grunner!… sikrer verdifull støtte (styrker familien) til de som har opparbeidet den, bedrer integreringen og burde få Hareide til å komme ned på jorden igjen ( og ikke skape unødig opposisjon til regjeringen)

    Liker

  3. Jeg er helt enig at dette er et problem. Et annet problem, derimot, er at manglende barnehageplass etter permisjonstidens utløp krever enten at man engasjerer dagmamma, eller at mor eller far tar permisjon uten lønn. I disse tilfellene er kontantstøtten viktig for familiene. Kontantstøtten bør avvikles, men det bør heller sikres flere barnehageplasser samt at farskvoten kan overføres til mor dersom det passer best for familien. Familien bør selv velge hvordan man legger opp permisjonen!

    Liker

  4. Har selv benyttet meg av kontantstøtte med begge barn , første barnet fordi hun ikke hadde rett på barnehageplass før hun var 23mnd -vi hadde ALDRI klart oss uten kontantstøtte disse mnd mellom permisjon og barnehage!! Men med barn nummer to ble kontantstøtten benyttet av helt andre grunner ; han var ikke klar! Han var mye syk når han var liten , og vi har (desverre) ikke besteforeldre på noen side som stiller opp, så han slet veldig med «fremmede». Skulle egentlig begynt i barnehage når han var 18mnd , men både barnehage og helsestasjonen anbefalte å vente til august! Dette hadde vi aldri hatt mulighet til uten kontantstøtte! Han er fortsatt ikke den mest kontaktsøkende, når d kommer til «fremmede» -og etter f.eks juleferien nå, tok det mange uker før personalet i barnehagen igjen var «trygge tilknytnings personer» . Barn er forskjellige ! Familier er forskjellige! Og jeg hadde så absolutt stemt FRP hvis dere hadde hatt mer familie vennelig politikk, men stemmer nok KrF ved dette valget også -pga kontantstøtten og familieverdiene! Selv om jeg egentlig støtter dere mest på andre arener!

    Liker

  5. Hei,
    Dette virker som en god idé, særlig med tanke på integrering og utjevning av uheldige ytelser.

    Liker

  6. Synes det er en kjempegod ide at rett til kontantstøtte bør være avhengig av opptjening. Det er jo mange rettigheter i folketrygden som er slik, og støtter at også kontantstøtte bør være slik. Lykke til!

    Liker

  7. Jeg ser at Listhaug nå heller mot at barn skal plasseres i barnehage, uansett. Dette er jeg dypt og inderlig uenig ! Kontantstøtten utgjør pr i dag kr 6.000 pr måned pr barn. dvs. kr 72.000 pr år. En barnehageplass for en ettåring koster rundt regnet kr 300.000 pr år når en legger inn lønn, hus, mat, administrasjon materiell og alt som skal til. Foreldrene betaler for plassen ca kr 30.000. dvs. en barnehageplass for en ettåring koster samfunnet kr 270.000. Foreldrene får et skattefradrag innenfor trange rammer. I netto skattereduksjon utgjør dette i underkant av kr 7.500. Med andre ord: kr 300.000 – kr 30.000 + kr 7.500 = kr 277.500 er samfunnets netto utgift for barnehageplass for ettåringer. (Etter hvert som barna blir større vil denne prisen gå noe ned fordi det kreves noe mindre personelltetthet for større barn. Det er imidlertid ikke tale om vesentlig nedgang. Dette kaller jeg faktisk solid subsidiering av de som benytter barnehage. Kontantstøtte representerer kun ca 25 % av det en barnehageplass koster! Jeg ser argumentet med at barnehage er bra for integrering, men det er også det eneste det er godt for. Hvor ofte har en ikke opplevd at foreldre haster av gårde for å rekke barnehagen? Jeg har til og med opplevet at rettsmøte ble avsluttet fordi dommeren skulle hente i barnehagen! Barnehagens åpningstider er meget snevre og tydeligvis styrende for alle foreldres arbeidsinnsats. En annen sak er om man som foreldre virkelig ønsker den type sosialisering av barna som barnehagen står for. Det gjorde ikke vi da våre barn vokste opp. Vi var absolutt ikke interessert i sosialistisk påvirkning som en i hvert fall den gangen hadde grunn til å frykte. Far hadde hovedansvaret hjemme i alle år, som regel sammen med au pair og/eller besteforeldre. Barna profitere helt klart; de lærte seg bl.a å snakke flytende tysk. Barnehagen har også planleggingsdager hvor barna må være hjemme og er barnet sykt må det naturlig nok hentes. Alt dette virker hemmende på å levere en solid arbeidsinnsats som foreldre. Etter mitt skjønn er det også omvendt diskriminering å slette en ordning som ikke fungerer så godt overfor innvandrere – for oss vanlige norske vil kontantstøtten være et lite håndslag og ca 25 % utligning i forhold til det de som benytter barnehage mottar fra samfunnet

    Liker

    • Tveit:
      Det som ikke tas med i din utregning er at når barn er i barnehage, utover den viktige sosialiserende effekten dette har, er at mor og/eller far fristilles til å medvirke i arbeidslivet og bidra med verdiskapning og betale skatt.
      Dette er en av premissene Listhaug peker på, og gjør at regnestykket ikke er reelt.

      Liker

  8. Ja det er en god ide. Men det burde heller gis som skattefradrag og ikke som utbetaling. Men kun til de som har barn i Norge

    Liker

  9. Dagsnytt atten i går var meget interessant. Programmet omhandlet den nye Brochmann-rapporten som ble lagt frem. Programleder Fredrik Solvang gjorde som vanlig en meget bra jobb.
    I studio var professor Grete Brochmann som var på en skikkelig svømmetur etter Solvangs kritiske spørsmål, der var også Rita Karlsen fra HRS, en uinteressant AP fyr som ikke er noe å bry seg om, samt Frp’s innvandringspolitiske talsmann Mazyar Keshvari, som ikke bare svømte, men var iferd med å drukne.

    Det er ingen tvil om at olje/gass inntektene vil bli mindre og mindre i årene fremover. Ny teknologi, kombinert med krav om miljørelaterte saker er bare noen av faktorene.

    I mange år, har vi hørt om den store veksten i eldre generasjoner, som bare blir eldre og eldre, omtalt som «eldrebølgen»

    Vi har allerede et underskudd i statens pensjonsfond utland (Oljefondet) Sett i relasjon til fremtidige pensjonsforpliktelser.

    SUM = Egentlig så finnes ingen penger til mer innvandring. Regnestykket er meget enkelt:

    Skal vi fortsette med innvandring som nå? Da må vi «ofre» de eldre, = Gi dem samt oss selv mindre velferd, kutte i lovede pensjoner til kanskje bare halvparten av det som var avtalt.

    Dette må debatteres lenge og vel, fordi, vi kan ikke få i både pose og sekk her.

    Tallenes tale er helt krystallklare med tanke på faktorer som Innvandring + lav yrkesdeltagelse + dette har vi prøvd i 30 år allerede med katastrofale resultater.

    På den andre siden, som er en stor fare for oss, som heller ikke er debattert, fordi man stikker hodet i sanden, og håper ting skal gå over:

    De yngre generasjoner som samfunnet har investert store summer på, velutdannede og fremtidsrettet. Dette er de som skal yte tilbake til samfunnet, slik at fremtidig velferd er tilgjengelig for alle.
    Jeg vet om flere som har i tankene å flytte ut fra Norge, fordi de er uenige med politikken som er ført i mange år. De er realistiske, har utdannet seg i yrker det er mulig å bruke internasjonalt. Husk at hvis de føler at byrden blir for stor for dem, at de må yte og yte, og samtidig ser at andre får, men ikke yter…. da flyr de, hvem skal opprettholde velferdssamfunnet da? De som er skattebetalere, har kompetanse osv. Hva gjør vi da?

    Vi har noen vanskelige og tøffe prioriteringer å foreta oss, vi må gjøre dette raskt, for pengene renner ut av lommeboka hver eneste dag. Det renner ut mer enn det kommer inn.

    Liker

  10. Kontantstøtten er klart med på å hindre integrering! Det er spesielt trist for innvandrerbarn at de ikke kommer i barnehage med norske barn og lærer språk, kultur og spillereglene vi har i vårt samfunn. Det er snillisme som har «slemme» konsekvenser! Det er trist for innvandrerkvinnene at så mange er utenfor arbeidslivet og ikke bidrar til felleskassen. Uakseptable kulturell forskjeller opprettholdes fordi de får «lønn» for å være hjemme. Det skaper ghettoer og rasisme (begge veier…..) fordi det rett og slett blir feil at vi som bidrar økonomisk for å bevare demokrati og velferdssamfunn skal betale for hjemmeværende og personer som ikke bidrar, uansett kjønn og nasjonalitet. Alle bør ha en plikt til å delta så langt mulig.. Hvis det er språk som hindrer, så må de lære seg nok til å kunne jobbe her. De må også lære språket vårt av hensyn til sine barn. Det snakkes fagert om integrering, og da må vi stille tøffere krav til innvandrere så de må tilpasse seg for på sikt å kunne forsørge seg selv. Det er umoralsk at vi andre skal jobbe og forsørge dem. En viss overgang for å tilpasse seg – ja. Eventuelt lån til etablering, utdanning osv, – ja. Men, ikke flere gavepakker og gratis passasjerer takk, det vil skape problemer uten sidestykke for våre barn og barnebarn. Gi heller skikkelige skattefradrag for reelle kostnader til barnepass for de som jobber og har småbarn. Gi en lavere skatteklasse for familieinntekt for de som vil være hjemme med småbarn….

    Liker

  11. Sylvi, en glimrende ide med å måtte opparbeide seg rettigheter. Yte for å få. Det er dog noe å ta hensyn til. De som er uføretrygdet og de unge som ikke har hatt mulighet å opparbeide seg rettigheten. Burde vært en maksimum på alder ifht hva som er ungt å regne slik at det ikke blir spekulativt. Hva med å stoppe barnetrygd for utlendinger som sitter fengslet i Norge og sender barnetrygd hjem? Det hjelper ikke på integrering men det hjelper på å sperre for de kyniske som velger å begå lovbrudd i Norge for å brødfø familien hjemme i deres andre land. Dermed bidrar det til pluss i velferdordningene vi har.

    Likt av 1 person

  12. God ide! Kontantstøtten bør absolutt bestå. Forfedre bør ha størst mulig valgfrihet. Både barnehageplass og kontantstøtte koster fellesskapet.
    Synes ikke det er riktig at argumentet med at innvandrere benytter kontantstøtten stort,skal føre til at vi alle mister muligheten til kontantstøtte. Hvorfor ikke bestemme at barn av innvandrere må i barnehage! Dette fordi de skal lære norsk og bli integrert i vårt samfunn på en god måte.

    Likt av 1 person

  13. Jeg mener det er en god idé å jobbe mot diskriminering blant arbeidsgivere som gjør at færre mennesker med innvandrerbakgrunn får jobb enn mennesker uten innvandrerbakgrunn. Det er noe regjeringen må ta tak i.

    Liker

  14. Eg syns ordninga var ei bra ordning i utgongspunktet, då mange syns det er tidlig å begynna å jobba når barnet bare er ett år. (Meg sjølv inkludert.) Men to ting er feil med ordninga i mine auger:
    1. Dei som brukte privat barnehage/dagmamma fekk kontantstøtte. Og då fell jo meininga vekk for min del. Hensikten var jo å vere heime med barnet. (Sjølv om det offentlige ikkje har utgifter til dette barnet i barnehage.) Men dagmamma er oftast svart, så det er jo vanskelig uansett å veta kven som brukar det.
    2. At innvandrardamer nærmast før ungar for å holde denne inntekta gåande, og ikkje kjem seg i arbeid eller blir integrerte.
    Derfor er eg enig i at noke bør gjerast… Dette er altfor mykje penger for fellesskapet å betale, og når størstedelen av dei som benyttar seg av det ikkje har bidratt med noke på forhånd blir det heilt feil.

    Men det med at det bare skal vera for dei som har arbeidd nokre år på forhånd, kan og slå feil ut for unge, norske jenter. Dei har kanskje gått på vidaregåande skule i 3 år, og gjerne tre år til på høgskule og så får dei barn før dei har fått sjanse til å jobba noko særlig. Derfor syns eg det kan vera uheldig. Dei har kanskje heller ikkje fått fast jobb å gå tilbake til, så det er kanskje dei som treng kontantstøtta mest.
    Kanskje den bør vera for dei som har vore arbeidsaktive eller gått på skule i t.d. 2-3 år. Altså ordinær vidaregåande skule og/eller høgskule i Norge. Dei av innvandrarane som har gjort det, har i det minste fått ei utdanning, og er muligens også blitt litt integrerte i samfunnet.

    Liker

  15. Jeg tror ikke man skal skylde på kontantstøtten alene for at andelen afrikanske kvinner i arbeidslivet er så lav.
    Jeg tror også man bør ta en titt på holdninger hos etnisk Norske arbeidsgivere.
    Dette mener jeg er en meget enkel sak å løse.
    Man avvikler kontantstøtten og erstatter den med gratis obligatorisk barnehage for innvandrerbarn.

    Likt av 1 person

  16. Helt enig Sylvi. Det er så logisk at alle burde forstå det. KrF og Hareide hater deg og er dermed forblindet av alle forslag fra deg. Venstre går lenger enn deg men da er tonen annerledes. Det må stilles krav til flyktningene og de må innordne seg de norske verdiene. Det har ikke med religion å gjøre. Viss de ikke er enige må de sendes hjem. For da er det nav og ikke krigens gru som har lokket dem til Norge. Viss de vender seg til nav for lenge så blir de der resten av livet. Og de ringer og scyper hjem og forteller at i Norge jobber nordmenn og invandrere nyter.

    Likt av 1 person

  17. Heilt enige….først må en bidra før en kan nyte. Stort pluss at dette forslaget også kan bidra til bedre integrering.

    Liker

  18. Jeg begriper ikke hvordan denne støtten har glidd sånn ut som den har. Dette var en støtte til familie som ikke hadde fått barnehageplass eller ønsket å være hjemme med barnet ett år til etter at svangerskapspermisjon var gått ut. Jeg kan enda huske feministene som protesterte mot Bondeviks regjering at dette ville sette kvinner tilbake rent yrkesmessig. Regjeringen kom da til at arbeidende familier skulle få en valgmulighet og da kom kontantstøtten. Det var da aldri snakk om at de som var hjemmeværende skulle ha den?

    Liker

  19. Det blir noe veldig defensivt over en slik debatt. Skal vi basere hjelp til flyktninger på basis av alle de rettigheter vi borgere har opparbeidet gjennom gjennom yrkeslivet, eller skal vi basere oss på nøktern hjelp med de virkemidler som finnes for å oppnå målene; hjelp til folk i nød kombinert med virkemidler som også vil bidra til bedre tilpasning til vårt samfunn? Det synes også som om det er tabu å forestille seg at mange av flyktningene vil vende tilbake til sine hjemland/nærområder når mulighetene tillater det. Jeg synes du, Sylvi, skulle legge enda mer realisme inn i dine vurderinger. Også du synes i en viss grad å føle hemninger med bakgrunn i «alt det politisk korrrekte». Fortsett med å kalle en spade for en spade

    Liker

Kommentarer er stengt.