img_0011

Vi bestemmer – ikke feministeliten

Nå har jeg og mannen min Espen vært på ultralyd for å se at alt står bra til med den lille og finne ut om det er en gutt eller jente som kommer i slutten av mars. Vi har jo en av hver fra før, men uansett er det utrolig spennende… 🙂 Du skal få vite svaret til slutt i innlegget.

Men først: det er så mange «eksperter» som skal fortelle oss vordende foreldre hva som er rett og galt. Også når det kommer til foreldrepermisjon, og hvordan den skal fordeles. Spesielt venstresiden med feministeliten tror de har definisjonsmakt på hva som er moralsk riktig og galt, og er fryktelig glad i å bestemme over oss.

Jeg har gjort som venstreside og feministeliten prediker: korte permisjoner og gitt en del av min permisjon til Espen. Ikke fordi jeg er opptatt av å gjøre som de sier, men fordi det er det som passer best for oss. Det kommer jeg til å gjøre denne gangen også. Planen er, hvis alt går bra, å være tilbake så smått på jobb i juli for å starte valgkampen. Men jeg mener ikke dette er riktig for alle. Tvert i mot er idealet for meg at mor har muligheten til å tilbringe mye tid sammen med barnet sitt. Jeg har vokst opp med tradisjonelle familieverdier og en hjemmeværende mor til jeg var 12 år. Det var fantastisk! I dagens samfunn er det vanskelig økonomisk og på andre måter å være hjemme så lenge. Jeg har hatt jobber som ikke har gitt rom for lange permisjoner, og med en flink pappa går det også bra for mor å gå raskt tilbake på jobb.

Jeg er lei av at eliten skal fortelle folk flest hva som er riktig og galt. Det som er riktig for meg trenger ikke være riktig for deg. Det er flere verdier i livet enn penger, pensjonspoeng, gods og gull. Venstresiden bruker ofte å beskylde høyresiden i politikken for å være opptatt av det materielle. Det er som oftest stikk motsatt, man ser flisen i andres øyner men ikke bjelken i sine egne.

Min oppfordring til alle vordende mødre og fedre: del permisjonen slik dere mener er riktig, og ikke la dere styre av hva som er politisk korrekt.

Og til dere som har lest hele innlegget og lurer på hva det blir: DET BLIR EN GUTT! 🙂

143 thoughts on “Vi bestemmer – ikke feministeliten

  1. Hvem var det som sørget for at du fikk mulighet til å ordne permisjonen din slik da, Listhaug? At du får permisjon i det hele?

    Lik

  2. Hei Sylvi – jeg er ikke en person som lett går inn i debatter på nett av dårlig erfaring (netthets som sikker du også opplever), men det er noe jeg har lyst til å spørre deg om. Det er nemlig noe i den politiske debatten jeg henger meg opp i nå. Ordet «elite» hva betyr egentlig det ordet? Sjekket i store norske https://snl.no/elite – men jeg må si at jeg er i stuss. Noen kaller meg elite – bare fordi jeg respekterer kvinners rettigheter og menns rett til pappapermisjon. Jeg har den største respekt for de kvinnene som sloss for disse rettighetene slik at jeg og mine medsøstre kunne få fødselspermisjon i trygghet og visshet om at pappane også etterhvert kunne det. Jeg kjenner meg ikke igjen som en slik kategori. Jeg har arbeidet i det private næringsliv i normalt betalte stillinger og betalt min skatt siden jeg var 17 år gammel – jeg er nå 59 og betaler fortsatt min skatt og er 100% arbeidsfør. Hvem er egentlig denne eliten tenker du?

    Likt av 1 person

  3. Stå på Sylwia!

    Du er en flott illuminatiøglereptil (beklager, autokorrekt, mente bondejente)! Jeg digger det du får til i Aleppo og alt du gjør for badende barn (lære seg å bruke flytevest, vettu, lol & xd)

    Du snakker der ingen andre tør, fordi de vet det er rabiat og uanstendig og empatiløst! 🙂

    Stå på Sylwia! Vi slår ring rundt deg, alle som en, i grilldress og på segway!

    Lik

  4. Hei Sylvi,

    Jeg ser du har skrevet en del innlegg i det siste, men jeg er veldig usikker på hva du egentlig mener, selv om du gir et helt bastant svar på hvordan Norges goder skal fordeles. Jeg sliter rett og slett litt med å se om du har satt dine meninger inn i en sammenheng, om det finnes et helhetlig bilde der du ser ringvirkninger av de meningene du prøver å påvirke norsk politikk. Jeg ønsker meg gjerne at du nettopp gir oss en forklaring på de konsekvenser og muligheter dine synspunkter vil gi, slik at vi alle forstår litt mer om hvilket samfunn du og FRP ønsker at Norge skal være.
    For eksempel sier du at det skal være valgfrihet å velge om mor og far vil dele permisjon, eller hvordan de skal dele den.
    – Mener du at hvis det i framtiden ikke er en kvotefordeling, så vil ikke dette endre uttak av permisjon for far? Og hvis du mener at det vil endre uttak, hvilken retning ønsker FRP seg?
    – Hvis det fører til mindre permisjon for fedre, og mer permisjon for mødre, mener du da at kvinnen også skal forvente lik lønnsutvikling selv om hun velger å være mer hjemme med barn enn far? I så tilfelle, hvilke incentiver har FRP for å eventuelt sikre lik lønnsutvikling (og andre goder som pensjonspoeng osv)? Eller er dette en konsekvens den enkelte selv må ta, satt opp imot den valgmuligheten du ønsker folk flest skal ta selv?
    – Sett at det ble en utvikling der kvinner igjen tok enda mer permisjon. Har du tro på at arbeidslivet velger enn kvinne framfor en mann, selv om de har like kvalifikasjoner? Eller tror du en arbeidsgiver vil være likegyldig? Begrunn gjerne hvorfor.
    – For de som eventuelt får mindre pensjonspoeng, mindre eller ingen sykelønn, eller ingen feriepenger på bakgrunn av sine valg ved å være mer hjemme med barn. Mener du og FRP at dette er konsekvenser folk flest må tenke seg fram til selv, at det er allmenn kunnskap alle er innforstått med? Forklar gjerne.
    – Samtidig, mener du at selv om det kan være at mor er hjemme med barn kan gi trangere økonomi, så vil det ikke gi ytterligere konsekvenser? For eksempel i forhold til hvilke valg en familie tar videre. Hvis en familien allerede har vært igjennom en permisjon der mor var hjemme, men nå ikke har opparbeidet seg til god lønnsutvikling, feriepenger eller sykedager, og familien allerede er avhengig av en bedre økonomi. Og far, han allerede har fulgt med i lønnsutviklingen og fått en interessant karrierevei på jobben fordi han ikke var hjemme med første barn. Tror du det er likegyldig hvordan den neste permisjonen vil fordeles mellom mor og far når barn nummer 2 eller flere kommer?
    – Mener du at selve valgfriheten er mer verdt enn de ekstra muligheten det vil gi far å ta permisjon uten å måtte diskutere med sin arbeidsgiver om hvor uunnværlig han er på jobben. Hvilke virkemidler mener du eventuelt kan hjelpe far i denne kampen? Eller mener du at det rett og slett ikke finnes slike kamper?
    – Og hvordan mener du og FRP at man sikrer mor sin karriereutvikling, hvis fars arbeidsplass ikke tilrettelegger for permisjon for far, men forventer at mor må ta hele?
    – Mener du og FRP at selv om mor tar hele permisjonen, vil ikke dette gi langsiktige ringvirkninger som arbeidsfordeling i hjemmet og en forventning fra både far og barn om hva mor sin rolle i familielivet er?
    – Og, der barn som vokser opp i et hjem hvor mor har tatt all permisjon. Har du og FRP noen meninger om barnet vil ta med seg en holdning videre i livet der barnet vil føle at det er en mors oppgave å ta all permisjon? Eller mener du og FRP at dette ikke er relevant, og gir ingen ringvirkninger?
    – Og, dette er jo et viktig spørsmål for deg, du som er integreringsminister. Hvordan mener du valgfriheten gir kvinner og menn fra tradisjonsrike kulturer (som for så vidt også kan gjelde norskfødte kvinner så vel som innvandrere) der kvinner er vant til at mor er hjemme, eller at far er vokst opp med mor i hjemmet, og dermed forventer at kvinnen er det. Hvilke integreringsmuligheter gir denne valgfriheten du og FRP ønsker? Eller ser du ikke på det som noe problem?
    – Og sist, men ikke minst, hvilken retning ønsker du og FRP at samfunnet skal ta? Eller er det helt opp til alle de som tar av de valgmulighetene du legger fram, slik at det i praksis er folks valg av mulighetene som vil dytte Norge i en retning, samme hvilken retning det blir?

    Helt til slutt ønsker jeg også å vite, ut i fra mine spørsmål, hvem er disse som er i feminsteliten? Dette kommer veldig uklart fram i dine innlegg.

    På forhånd takk for dine svar.

    Lik

  5. Her kjem eit lite dikt som innlegg i debatten rundt ein artikkel som stod i Rana Blad med tittelen : «At ei som sitte ved kongens bord …».

    Det er ikkje lett å forstå kva som skjer
    sjølv på vår kant av den store verd
    men dei som vert valgt og påtek seg verv
    må skjøne litt om meir enn solekverv

    Ein kan ikkje late slik som du og eg
    at berre me og mine ser den rette veg
    om du påtek deg eit verv som Sylvi har gjort
    må du evne sjå forskjell på smått og stort

    Kor lett er det ikkje å havne i feil spor
    når du stemmer i med det same kor
    lær deg meir enn å lytte til andre stemmer
    så ungår du sitje fast når noko klemmer

    Det er så lett å snakke om alle feil
    og floke til meir enn tau når du set seil
    den skuta du fører rommer fleir enn deg
    då har du eit ansvar for vår felles veg

    Lik

Kommentarer er stengt.