Bærekraftig innvandring? – da må bremsene på

Siden 2012 har Norge gitt oppholdstillatelse til personer som har kommet som asylsøkere, familiegjenforente, tusenvis av kvoteflyktninger gjennom FNs Høykommissær og 1500 relokaliserte asylsøkere fra Hellas og Italia. Til sammen er det snakk om nesten 80 000 mennesker! Dette er et dramatisk høyt antall som innebærer at det har kommet flere til Norge og fått opphold siden 2012, enn det er innbyggere i dagens Drammen kommune, som er Norges 5. største by.

Regjeringen og FrP foreslår at Norge skal ta imot 1120 kvoteflyktninger gjennom FNs Høykommissær for flykninger neste år. Som er nærmere nivået vi tok imot før Arbeiderpartiet initierte å ta imot 8.000 syriske flyktninger. Dette var FrP imot.

I tillegg til kvoteflyktninger vil det komme et ukjent antall asylsøkere på egen hånd, og ikke minst tusenvis på familiegjenforening. Familiegjenforeningen kan komme til å bli svært høy i mange år fremover fordi det har kommet så mange de siste årene. Ser vi på hvilke land i Europa som har gitt oppholdstillatelse til flest flyktninger per million innbyggere i perioden 2008-2016, ligger Norge på 3. plass etter Malta og Sverige.

Norge på 3. plass i toppen av antall som har fått opphold.

graf

Vi har enorme utfordringer med å integrere de som allerede har kommet. Som nevnt over er det snakk om nesten 80 000 personer bare siden 2012. Flere kommunepolitikere jeg har snakket med signaliserer at man er bekymret for økningen i sosialhjelpsutbetalingene. Hadde sysselsettingen vært den samme for ikke vestlige innvandrere som for befolkningen for øvrig hadde vi hatt 90 000 flere sysselsatte. Integreringsresultatene i kommunene er svært varierende. Noen gjør det bra, mens andre gjør det katastrofalt dårlig. Når kommunene ikke lykkes med å lære personer norsk og få dem i jobb, er dette et problem for vårt samfunn og bærekraften i velferdsmodellen vår på sikt, men det er også et stort problem for flyktningene det gjelder som får en dårlig start på integreringen fordi tilbudet i kommunen ikke holder kvalitetsmessig mål.

Neste år må integreringsbudsjettet nesten dobles for å finansiere økningen i antallet som bosettes etter de store ankomstene i 2015, til over 17 milliarder kroner. Jeg mener at det slettes ikke mangler penger til integrering, men at resultatene ikke er god nok. Jeg vil derfor fremover jobbe med å se på hvordan pengene kan brukes bedre for å få bedre resultater.

Det er positivt at asylankomstene nå er rekordlave. Dette gir oss mulighet til å bruke flere milliarder kroner i nærområder til krig og konflikt, istedenfor til å finansiere asylmottaksplasser i Norge. Jeg skjønner det er vanskelig for de som mister jobben rundt omkring på asylmottak i Norge. Men jeg mener det er bra at disse pengene heller brukes til å få barn på skole, dekke menneskers basale behov for mat, helsehjelp og annet i nærområder til krig og konflikt. Pengene strekker lenger og vi kan hjelpe flere av våre 65 millioner medmennesker i verden, som er på flukt fra krig og konflikt.

Norske kommuner har gjort en kjempejobb med å bosette og ikke minst hjelpe oss å håndtere den kritiske situasjonen som oppstod i 2015, da over 30 000 asylsøkere kom til Norge. Nå mener jeg at hovedfokuset til norske kommuner må være å integrere de nesten 80 000 personene som har fått tillatelse til å være her bare siden 2012. Vi vet at det også før dette ble gitt tillatelse til tusenvis av mennesker hvert eneste år. Skal vi ta vare på vår velferdsmodell på lengre sikt, og forhindre et enda sterkere press på våre verdier i et lengre perspektiv, så er våre handlinger hvert år fremover svært viktig. Vi må som politikere ta ansvar for at vi tar imot et bærekraftig antall personer som skal integreres. Da må bremsene på.

Evig vingling fra Arbeiderpartiet

(Denne teksten ble først publisert hos VG Nett.)

Arbeiderpartiet må ta virkeligheten innover seg, og lære av tidligere feil – før de påfører Norge en liberalisering som kan koste dyrt både for barna det gjelder og for landet vårt.

Frp og regjeringen fikk gjennom viktige asylinnstramninger i Stortinget som har bidratt til at Norge har hatt den sterkeste nedgangen i antall asylsøkere i hele Europa. Det er ikke tilfeldig. Nå skal Ap tydeligvis bruke første mulighet til å myke opp politikken de var med på å stramme inn. Når skal de lære av historien?

For nylig gikk Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talsmann Stein Erik Lauvås ut og sa at det første de skal ta tak i når Stortinget åpner igjen i oktober, er å myke opp politikken for asylbarn.

Det gjør inntrykk på alle at barn forsvinner fra asylmottak eller begår selvskading. Derfor har regjeringen og samarbeidspartiene bevilget 50 millioner kroner til økt bemanning og barnefaglig kompetanse i asylmottak for enslige mindreårige. Men hva foreslår Ap egentlig, og hva vil det føre til?

Alle som har et beskyttelsesbehov og reelt flykter fra krig og konflikt vil få opphold i Norge, det gjelder enten du er over eller under 18 år. Er du over 18 år, får avslag på asylsøknaden og heller ikke har annet grunnlag for opphold i Norge, blir du returnert til hjemlandet. Dette er viktig for å sikre at vi hjelper de som faktisk trenger det – og ikke belønner at folk som er økonomiske migranter og som forsøker å misbruke det generøse asylsystemet vårt.

Når det gjelder enslige mindreårige som ikke har et beskyttelsesbehov, returneres disse ikke før de er 18 år hvis de ikke har kjente foreldre eller andre omsorgstilbud i hjemlandet.

Etter en voldsom økning i ankomstene av enslige mindreårige og en voldsom økning i kostnader forbundet med dette, strammet Stoltenberg II-regjeringen i 2009 inn regelverket og innførte dagens bestemmelse med tidsbegrensede tillatelser til enslige mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år. SV tok dissens. Det som sjeldent nevnes er imidlertid hvor viktig signalene var knyttet til innstramningene som ble gjort. Like etter innstramningen stupte tallene for antallet enslige mindreårige som kom til Norge.

Graf over midlertidige tillatelser for enslige mindreårige asylsøkere

Graf
Det fremste målet for politikken overfor enslige mindreårige må være å sikre at færrest mulig barn uten beskyttelsesbehov legger på flukt til Norge. Det er beregnet at omtrent 90 prosent av de enslige mindreårige migrantene reiser med menneskesmuglere. Det er en lang og veldig farlig reise der mange opplever overgrep, vold, undertrykkelse og til og med drap er rapportert.

Hvis vi gjør Norge mer attraktivt for en bestemt gruppe, spesielt denne, vil flere komme og flere vil bli utsatt for disse umenneskelige handlingene. Mens menneskesmuglerne kynisk utnytter familier og barn for å tjene penger ved å love dem gull og grønne skoger, er det vår plikt å ikke lokke dem ut på denne flukten. Mange har ikke beskyttelsesbehov, men om Ap nå snur og gjennomfører endringer kan disse bli premiert med varig opphold i Norge selv om de ikke trenger beskyttelse.

Det Ap og andre partier nå kan komme til å vedta er i realiteten et asylamnesti. Det har sjeldent fungert godt. Ved å si at dagens lovverk er for strengt, og at de vil gi permanent opphold uansett om man er reell flyktning eller ikke, kan det skape et sterkt press mot Norge. Alle med logisk sans forstår at dette med stor sannsynlighet vil føre til at langt flere enslige mindreårige asylsøkere vil komme til Norge. Det ser vi også tydelig i alt som er av statistikk. Innstramninger fører til at færre kommer, og liberaliseringer sender signaler som gjør at flere kommer. Det har en selvforsterkende effekt. Som vi ser i grafen ovenfor har det en sterk sammenheng mellom antallet midlertidige tillatelser, altså at færre får bli i Norge, og hvor mange enslige mindreårige som kommer.

Etter den velkjente invitasjonen fra Jonas Gahr Støre i 2015 om å ta imot 10 000 kvoteflyktninger kom det 31 000 asylsøkere. Omtrent 5500 av dem var enslige mindreårige asylsøkere. Dette var en helt uholdbar situasjon. Etter innstramninger og tydelige signaler til de grunnløse asylsøkerne har det i 2017 kommet 149 enslige mindreårige asylsøkere til Norge.

Norge har stø kurs og stødig kontroll med innvandringspolitikken. Det siste vi trenger nå er eksperimenter basert utelukkende på gode intensjoner og ikke fakta. Jeg håper inderlig Arbeiderpartiet tar innover seg virkeligheten, og lærer av sine tidligere feil før de påfører Norge en liberalisering som kan koste dyrt både for barna det gjelder og landet vårt.

Talen min til årets integreringskonferanse

Tale 27. september

Velkommen til årets integreringskonferanse. Her samles viktige aktører på integreringsfeltet og diskuterer utfordringene vi må lykkes med for å skape et best mulig samfunn for alle, der alle har like muligheter uansett bakgrunn. Friheten til å leve sitt liv og ta egne valg er en rettighet som det må kjempes for i Norge også i 2017. Det er viktig å ta debattene og diskutere de problemene vi har, på samme måte som vi liker å fremheve det som går bra. Å ikke ta debatten og diskutere problemer løser ingenting.

Innvandrings- og integreringsdebatten er ingen hvilken som helst debatt. Den har seilet opp til å bli en av de viktigste sakene for folk flest ikke bare i Norge men i nær sagt hele Europa.

Mye går godt i Norge, også når det gjelder integrering. Mange lærer seg norsk, kommer i arbeid, og veldig mange respekterer og etterlever viktige verdier som demokrati, ytringsfrihet, religionsfrihet og likestilling for å nevne noe. Det blir satset mer på arbeidspraksis i integreringsløpet. Vi setter mer krav til den enkelte.

Men integreringen er ikke bare en solskinnshistorie, og det kan ikke bare løses med offentlige budsjetter og hyggelige festtaler. Det krever hardt arbeid, ikke bare fra myndighetene, men også fra den enkelte som skal integrere seg. Jeg synes det er bra at flyktninger sier fra når tilbudet de får ikke er godt nok. Jeg vil gi honnør til flyktningene som ble bosatt i Gamvik kommune som opplevde at norskopplæringen var for dårlig. De klaget dette inn til Fylkesmannen. Dette fortjener de honnør for, ikke hatefulle og rasistiske bemerkninger som man opplevde i lokalavisen.

Få andre debatter er som innvandrings- og integreringsdebatten. Det er mye temperatur og mange følelser i sving. Dette er forståelig fordi det handler om mennesker. Den store majoritet besinner seg og opptrer ordentlig i debatten, eller har resignert fordi de ikke orker å delta lenger. Jeg mener det er på tide at den offentlige debatten blir mer konstruktiv. Jeg vil derfor oppfordre alle til å opptre på sosiale medier og ellers på nettsteder som du gjør i møte med mennesker. Ikke skriv noe du ikke ville sagt. Tolk de som har andre meninger enn deg i beste mening heller enn i verste. Og la oss ha en felles front for å bekjempe rasisme og ekstreme holdninger uansett hvilke miljøer den har sitt utspring i.

Personer med innvandrerbakgrunn har like stor frihet til å ytre sine meninger som alle andre. Det er uakseptabelt at personer risikerer å bli hetset, angrepet og truet på basis av at de er mørke i huden. Slik som Sumaya Jirde Ali, en person som er uenig med meg i nær sagt alt jeg noen gang har sagt. Men det er hennes rett, og den friheten skal man ha i Norge, uansett hvilken bakgrunn man har, og uansett om du er jente eller gutt. De som hetser og truer Ali på denne måten, også i mitt navn, skal vite at de har ingen støtte hos meg. Jeg tar fullstendig avstand fra dem, og de skal vite at det de gjør er uakseptabelt, og helt på akkord med de norske verdiene – hvor vi ikke truer hverandre bare fordi vi er uenige.

Det er forkastelig at en 17 år gammel gutt i Grorud AUF opplever grusomme kommentarer etter at han ble intervjuet på valgvaken. Jeg forstår at moren hans gråt når hun leste kommentarer som kom i kjølvannet av intervjuet. Mye av det var reinspikka rasisme. Jeg ville også grått om slike ting var sagt om mitt barn.

Kvinner som Shurika Hansen og Amal Aden opplever annen hets og andre trusler. De opplever noe som vi ikke er vant til i Norge. Nemlig at familie, slekt og innvandrermiljøet de har tilknytning til, angriper deres rett til å være frie. For noen av dem har det gått så langt at de trenger politibeskyttelse. For andre trenger de å «komme seg vekk» og reise unna de som stadig skal legge seg opp i livet deres. De blir bedt om å holde kjeft, de blir truet på det groveste, og folk skal bestemme over hvordan de kler seg, ter seg, og hvem de gifter seg med. Det er en ukultur vi aldri må akseptere i Norge, og på samme måte som vi slår ring om de som får hets og trusler, må vi sette ned foten for disse mørkemennene og være tydelige på at vi aldri vil akseptere at de får frarøve friheten til innvandrerjenter i Norge.

Det er et faktum at det finnes rasisme i Norge. Nazister marsjerer i gatene våre igjen. Når man vet hvilken grusom og totalitær ideologi disse personene fremhever er det grusomt å tenke på at det finnes personer med disse meningene i Norge i 2017. Selv om dette er en marginalisert gruppe er det viktig å være på vakt overfor disse kreftene. Norge har et lite miljø men vi skal ikke lenger enn til Sverige før vi ser et større miljø. Sverige har ikke hatt en åpen innvandringsdebatt men har et stort nazistmiljø. Svaret på å bekjempe disse kreftene er ikke å slutte å snakke om det. Tvert imot det er å fortsette den åpne debatten, selv om den er vanskelig.

Vi vet også at jødehatet lever i beste velgående i Norge og Europa. Jøder som søkte tilflukt på dette kontinentet er nå i ferd med å flykte på ny grunnet økende jødehat.

Mens vi før trodde jødehat var noe forbeholdt høyreekstreme krefter er det ikke lengre slik. I en rapport fra Holocaustsenteret oppgir flere jøder som bor i sammenlignbare land at de blir utsatt for mer vold og trusler av venstreekstreme og ikke minst islamistiske ekstreme.

Vi har bekjempet nazismen, fascismen og kommunismen. Vår tids totalitære ideologi er islamismen, og den må også bekjempes.

Men det er også flere typer hets og trusler i landet vårt. Det finnes mørkemenn og det finnes rasister som skal bekjempes. Men det finnes også mange helt vanlige mennesker, med helt legitime meninger som blir skremt til taushet i den offentlige debatten. Det skal svært lite til for å bli stemplet som rasist. Flere kom bort til meg i valgkampen og sa at de gjerne skulle deltatt i debatten men at de ikke orket belastningen.

Dette er heller ikke noe nytt. På fjorårets integreringskonferanse hadde vi besøk av professor Unni Wikan som snakket om debatten på 1990- tallet. Hun ble stemplet som rasist og nazist for å ta til ordet for å stille krav om at de som kom til Norge må lære norsk. Hun fikk et voldsomt mediekjør mot seg.

Nå har vi heldigvis kommet mye lengre. Men vi er fortsatt langt unna en offentlig debatt hvor vi kan diskutere uenigheter, og slutte å tilegne hverandre forferdelige motiver. Meningspolitiet mener at alle som har andre oppfatninger enn dem selv er rasister, fascister og nazister. Det kan se ut som om de som snakker mest om raushet og toleranse, har minst raushet og toleranse mot dem som har andre meninger. Problemet med dette er at det utvanner begreper og lar de som virkelig er rasister og nazister «slippe litt unna».

Så la oss bekjempe alle ytterliggående krefter og slutte med drittslengingen i kommentarfeltene. Da kan vi kanskje komme videre med debatten. Vi har utfordringer og de må vi tørre å snakke om. Dersom yrkesdeltakelsen blant innvandrere var den samme som for etniske nordmenn ville 90 000 flere vært i jobb. For velferdsmodellen vår på lenger sikt er det viktig å lykkes bedre.

Skal vi klare det, må vi bekjempe de ytterliggående kreftene som ønsker å ødelegge samfunnet vårt, og kombinere en streng innvandringspolitikk med en integreringspolitikk som stiller krav og sørger for at folk som kommer til Norge aksepterer våre verdier, kommer i arbeid og betaler skatt.

Arbeiderpartiets løgnkampanje

Desperasjonen i Arbeiderpartiet når nye høyder. Nå er det ikke deres egen politikk som er viktigst, men å angripe H og FrP med usannheter.

Det har vært en voldsom mengde angrep, løgner og påstander som rett og slett ikke stemmer. Nivået i denne valgkampen reagerer jeg på. Folk må gjerne kritisere meg og vår politikk, men jeg mener de må ikke fare med usannheter når de gjør det. Vi må ha en ordentlig debatt. I dette innlegget går jeg gjennom påstandene som er kommet som er feil. Her er sannheten:

Påstand 1: «Listhaug skaper splid og et kaldere samfunn»

Svar: Nei, selvsagt gjør jeg ikke det. Alle som kjenner meg vet hvordan jeg er som person. Men det som alltid har vært grunnleggende for meg, helt siden jeg var liten, har vært å snakke direkte og tydelig. Jeg kommer ikke til å skyve problemene under teppet når vi står overfor dem. Når det er andre som sprer løgn og kommer med hårreisende uttalelser mot meg, kan man spørre seg hvem det er som skaper splid.

Det er viktig at vi tar opp utfordringene, også innenfor integrering. Mye går godt, men det er fortsatt områder vi må jobbe med. For de som hevder jeg skaper frykt overfor innvandrere, stemmer ikke dette. Holdningene til nordmenn overfor innvandrere er faktisk blitt bedre de siste årene.

Det må være mulig å skille mellom å diskutere innvandrings- og integreringspolitikk, og synet på innvandrere. Det er veldig mange av dem som jobber, står på, og gjør en fantastisk innsats i Norge. Det betyr ikke at vi må slutte å diskutere utfordringene.

Påstand 2: «Listhaug er ikke opptatt av integrering, bare innstramning»

Svar: For det første er det selvsagt en sammenheng mellom innstramninger og integrering. Antallet som kommer til Norge har nødvendigvis en sammenheng med hvor godt vi evner å integrere dem.

For det andre er jeg veldig opptatt av integrering. Det siste året har jeg besøkt integreringstiltak i blant annet: Harstad, Vadsø, Larvik, Steinkjer, Oslo, Kristiansand, Bergen, Tønsberg, Nordmøre og Florø. Grunnen til at det ikke er enda flere er graviditet og fødselspermisjon.

  • Noe av det vi har gjort på integreringsfeltet det siste halvannet året:
  • Innført et kurs i norsk kultur og verdier på 50 timer for alle asylsøkere fra dag én.
  • Opprettet integreringsmottak for motiverte asylsøkere med høy sannsynlighet for opphold for å komme raskt i gang med integreringen.
  • Krav om arbeidspraksis for alle i løpet av introduksjonsprogrammet.
  • Forebygge vold i mottak.
  • Enklere å få arbeidstillatelse og komme raskt inn i arbeid.
  • Økt ekstratilskudd for å gi bedre oppfølging i integreringen
  • Hurtigspor inn i arbeidsmarkedet for de med etterspurt utdanning.

Her er fra da jeg la frem Frp/H-regjeringens integreringsmelding med 69 egne tiltak. Du kan trykke på denne lenken om du vil lese alle tiltakene. Disse er vi godt i gang med, og mange av dem er allerede på plass!

blogginnlegg

Påstand 3: «Listhaug mener flyktninger blir båret på gullstol til Norge.»

Svar: Det har jeg selvsagt ikke sagt. Det jeg sa var at man må bruke en betydelig egeninnsats for å bli integrert i Norge. Det er ikke noen enkel sak, og det er ingen politikere som kan vedta at noen blir integrert. Det tror jeg de aller fleste er enige i. Jeg mener selvsagt ikke at flyktninger som gjennomgår en helt forferdelig reise, hvor de risikerer liv og helse, blir båret på gullstol! Her er hele sitatet mitt, satt i sammenheng:

– Den viktigste faktoren for god integrering er at utlendingen selv vil integreres. En kan ikke bli båret på gullstol inn i Norge. Det må stilles krav, og det gjør vi med dette forslaget. Det må få konsekvenser om man ikke oppfyller kravene.

Påstand 4: «Listhaug vil skrote menneskerettighetene» og påstand fra Rødt: «[Forslag om lukkede mottak] kan sammenliknes med nazistenes okkupasjon»

Dette er feil. Jeg har sagt at vi må utfordre internasjonale konvensjoner der de står i veien for å sikre tryggheten til norske borgere. Selvsagt støtter jeg opp om menneskerettighetene. De er viktige av mange grunner. Men når vi står i en usikker tid må vi se på det handlingsrommet vi har, og sørge for at tryggheten til de som bor i Norge blir ivaretatt.

Det er av og til saker, uavhengig av hvem som sitter i regjering, hvor det behandles saker i domstolene knyttet til menneskerettighetene.

Theresa May, statsministeren i Storbritannia har sagt at dersom konvensjonene står i veien for tryggheten til folket, vil hun endre dem. Er hun også ekstrem?

I Arbeiderpartiets eget partiprogram står det: «Samtidig vil vi ta initiativ til en gjennomgang av internasjonale konvensjoner for at disse bedre kan tilpasses vår tids flyktningsituasjon.»

Hvem mener vi skal settes i lukkede mottak?

I tillegg til de som ikke klargjør ID når de kommer, må vi kunne ha kontroll med de som ikke bidrar til oppklaring av sin ID når de skal sendes ut. Vi har noen eksempler på farlige personer som vi ikke kan holde bak lås og slå fordi de ikke oppgir ID og vi derfor ikke finner ut hvilket land de skal sendes til. Når menneskerettighetene hindrer oss her, mener jeg vi må utfordre dem. Det kan ikke være slik at rettighetene til enkelte, farlige kriminelle skal gå foran statens mulighet til effektivt å sikre trygghet.

Hvorfor lyver de?

Arbeiderpartiet lyver av to grunner. De vet at de må samarbeide med Rødt, MDG og SV for å få makten i Norge om de skulle vinne valget. Rødt ønsker 100.000 flyktninger over fem år. MDG vil reversere alle innstramninger og åpne grensene. SV mener at Sverige er et lysende eksempel i Europa på velgjennomført asylpolitikk. Et regjeringsskifte til Ap vil føre til økt asylinnvandring og nye innvandringseksperiment som vi ikke vet utfallet av. Bare Rødts forslag alene vil koste over 70 milliarder over fem år. Innvandringen alene vil spise opp Arbeiderpartiets skatte- og avgiftsøkning for vanlige folk.

Den andre grunnen er at Ap begynner å bli desperate. De vet ikke hva de skal gjøre, og da er det enkleste å angripe Frp og meg. Sannheten er den at de ikke vil snakke om egen politikk, fordi de vil føre en mer liberal asyl- og innvandringspolitikk. Hva vil skje neste gang mediene lager mye press på politikerne – vil Ap da også invitere 10.000 nye flyktninger som fører til over 31.000 asylsøkere, akkurat som vi så i 2015?

Selv om asylinnvandringen er under kontroll til Norge nå – og det er jeg glad for, er det stor familieinnvandring til Norge. Som ABC Nyheter avdekket er det første halvår kommet nært 10.000 ikke-vestlige innvandrere til Norge. En av grunnene til dette er at Ap og Sp stemte ned innstramninger i familiegjenforeningspolitikken, og har vedtatt å opprettholde særfordelene for flyktninger i folketrygden.

Dette er både sterke signaler, og løssluppen politikk som fører til at ikke-vestlige kommer til Norge og får det meste finansiert av staten, fremfor at med vår politikk måtte de som henter familien faktisk være i stand til å forsørge familien først. Det mener jeg bare skulle mangle.

De siste dagene blir tøffe. Valget er rett rundt hjørnet, og Ap har satt igang valgkampmaskineriet sitt for å sverte, lyve og drive med propaganda. Nå håper jeg alle dere som støtter Frp eller meg står opp i denne kampen og sørger for at vi vinner dette valget. Fem målinger på rad har vist fremgang for Frp og ikke-sosialistisk flertall. Det er bra, og viser at valgseier er innenfor rekkevidde.

Nå må vi bare stå på de siste dagene!

Hilsen

Sylvi

Talen hvor jeg utfordret den muslimske lederen Tahir ul-Qadri

Tusen takk for at jeg ble invitert til å komme hit i dag.

Jeg vil takke Minhaj for å bidra til å sette ekstremisme på kartet. Altfor mange mennesker har blitt kaldblodig drept i Islams navn.

Paris. Nice. Normandie. Brussel. London. Manchester. København. Flere byer i Tyskland og Stockholm er bare noen eksempler på steder som har blitt rammet av islamistisk terror de siste årene, men hardest går det utover sivile i muslimske land i Midtøsten og Afrika.

Jeg tror mange føler at terroren rykker stadig nærmere. Det er tusenvis av voldelige islamister i Europa, noen av dem også i Norge.

Derfor foregår denne diskusjonen i mange land for tiden. Når det kommer til terror og angrep på sivile i Islams navn, er det viktig og grunnleggende at dere tar fullstendig avstand fra dette, og jobber for å bekjempe disse holdningene som har tatt altfor mange uskyldige liv.

I Europa har vi bekjempet kommunisme, fascisme og nazisme. Islamisme er nåtidens skrekkideologi og må også bekjempes. Historien har vist oss at undertrykkende og totalitære ideologier blir nedkjempet.

Vi ser at uskyldige mister livet på konsert, på julemarked og andre steder der man ønsker å oppleve glede. Istedenfor opplever de marerittet og mange føler at våre land er under angrep av krefter som ikke har noe her å gjøre.

For det hjelper ikke hvor mye vi fordømmer terrorangrepene og denne ekstremismen. Det hjelper ikke at politikerne fordømmer angrep etter angrep, for det skjer stadig igjen. Folk i mange europeiske land lever i frykt for de kreftene som ønsker å ødelegge våre samfunn. Skal vi bekjempe disse holdningene, må det gjøres gjennom at miljøene selv tar denne kampen. Det oppfatter jeg at dere gjør, og det er viktig.

Tryggheten er under angrep. Og verdiene er under angrep.

For i dag vil jeg snakke om de verdiene som Norge og Europa er tuftet på og som vi med denne ideologien opplever er under angrep.

Islamisme som politisk ideologi er uforenlig med norske og vestlige verdier. I vestlige land lever befolkningen i frihet, frihet til å tro på hva du vil, eller ikke tro. Frihet til å si og ytre det du måtte mene. Frihet for kvinner til å bestemme over egne liv, egne klær og hvem man skal gifte seg med. Frihet til å velge de politikerne vi ønsker skal representere oss. Frihet til å elske den man vil, uansett kjønn, uten å bli utsatt for trusler eller vold.

Det betyr at de som kommer til Norge og ønsker å bo her, må lære, respektere, akseptere og etterleve våre verdier. I vårt samfunn skal disse verdiene være selvsagt for alle. Dessverre ser vi at det ikke er tilfellet. Derfor er det nødvendig, mer enn noen gang, å stå opp for at alle, uavhengig av bakgrunn, skal kunne leve frie liv i Norge.

Mange av de som har flyktet til Norge har flyktet fra ufrihet og verdier som fratar enkeltmennesket egenverdi og makten over eget liv. Det er bekymringsfullt at noen av disse sier at holdninger de flyktet fra, er nå kommet hit, og møter dem i frie Norge.

Vi er fullstendig klar over at det finnes ulver i fåreklær. Viktige mennesker som sier én ting offisielt, og noe helt annet når de snakker til sin egen sekt. Dette har blitt brakt til overflaten en rekke ganger tidligere og registrerer at flere aviser viser at dagens hovedtaler her på arrangementet fronter ett sett med holdninger i vesten, og et annet hjemme.

Er virkelig dagens hovedtaler for steining som straffemetode? Dødsstraff for blasfemi? At islamske lover bør settes over vestlige lover? Dette er ikke forenlig med norske og vestlige verdier

Jeg er spent på foredraget som kommer etterpå. 

For å bekjempe ekstremisme må det tas et oppgjør med verdier uforenlig med å leve frie liv, respektere andre sin tro, seksuelle legning, ytringsfrihet og undertrykkelse av kvinner. Dersom det er viktig å etterleve verdier som er uforenlig med verdiene i Norge, så finnes det en lang rekke land man kan flytte til, men la oss stå sammen om å bevare de vestlige verdiene som er grunnlaget for alle de beste landene i verden å bo i. Som er de landene hvor mennesker flykter til – ikke fra.

Løsningen er at landene mennesker flykter fra, endres, ikke at landene de flykter til, våre demokratier, skal endres i motsatt retning.

Lykke til med konferansen, og håper dette blir en milepæl i arbeidet med å bekjempe ekstreme holdninger og terrorisme.

Takk for meg!

Kriminelle utlendinger skal ut!

La det være helt klart: Kriminelle utviste utlendinger skal ut av Norge. 

TV2-nyhetene har rettet søkelyset mot at politiet i noen saker møter store utfordringer med å få til utsendelse av personer som er utvist på grunn av straffbare forhold. Problemene for politiet i Norge er her det samme som for politiet i andre europeiske land.

Vi jobber imidlertid hele tiden med å få til en mer effektiv utsendelse av kriminelle utlendinger. Politiet gjør en fremragende innsats og i fjor tvangsreturnerte vi over 2.200 kriminelle utlendinger. Siden Denne regjeringen og FrP kom til makten har vi tvangsreturnert nesten 10 000 kriminelle utlendinger, mange av dem har holdt til i Oslo. I samme periode har vi sett en stor nedgang i kriminaliteten.

Med andre ord. Dette er noe vi tar på det dypeste alvor, og vi skal gjøre det vi kan for å bli enda bedre. Det er selvsagt ikke slik TV2 ønsker å fremstille det. Kriminelle utlendinger skal vi gjøre alt vi kan for at blir sendt ut.

Dersom det er noe i praksis som bør endres eller noe i regelverket som står i veien for en effektiv praksis, skal vi ta tak i det med en gang.

Ha en fin dag alle sammen!

– Sylvi.

Kontantstøtte: Yte før man kan nyte?

Jeg har alltid vært opptatt av familienes valgfrihet. Jeg mener det er en viktig verdi å tilbringe mer tid sammen med barna sine når man har mulighet til det og at det er flott at man kan prioritere forskjellig. Det finnes andre verdier enn gods, gull og pensjonspoeng. Kontantstøtten gir mulighet til å være hjemme lenger med barna eller bruke dagmamma for å utsette oppstarten i barnehage.

Imidlertid er det i dag alle andre som må betale for denne valgfriheten som kontantstøtten gir. I dag kan man, uten å ha bidratt med en eneste krone til fellesskapet, hente ut 7.500 kroner i måneden i kontantstøtte for barnet sitt i perioden mellom 1 og 2 år. Vi ser at mange innvandrerkvinner benytter denne ordningen og at det virker negativt på integreringen. Dette gjør at man bør se på hele ordningen. Det ble utbetalt kontantstøtte for hele 45 prosent av alle ettåringene med innvandrerbakgrunn, og kun 16 prosent av ettåringene uten innvandrerbakgrunn. (Se figur fra SSB)

binary-174602-40811

NAV-rapport: Flere velger kontantstøtte fremfor å jobbe – særlig innvandrere.

Brochmann II- utvalget understreker at den norske velferdsmodellen kan komme under sterkt press som konsekvens av høy innvandring, lavere oljeinntekter og en aldrende befolkning. Skal vi lykkes er vi nødt til å få flere innvandrere integrert og inn i arbeid.

Blant innvandrerkvinner fra Afrika er det kun 37,5 prosent som er i arbeid, mens 66 prosent av norske kvinner er i arbeid.

Jeg er kritisk til å videreføre en ordning som bidrar til å gi denne typen stønad til personer som ikke har bidratt inn til fellesskapet. Den høye innvandringen til Norge de siste tiårene har ført til en ny virkelighet som innebærer at vi er nødt til å legge om ordningen.

Jeg mener uansett at valgfrihet for barnefamilier er en viktig verdi. Hva med å bevare kontantstøtten, men forbeholde den til de som har vært bidragsytere over noen år før de får barn? Som er i jobb og har hatt en viss inntekt? Dette vil si at kontantstøtten blir en opparbeidet rettighet. Det har vi også for eksempel når det gjelder foreldrepenger.

Mener dere at dette kan være en god idé?