Urovekkende få innvandrere fra enkelte land er i jobb

Mange innvandrere gjør en god innsats i det norske arbeidslivet og har lykkes med å bli integrert og forsørger seg selv. Men det er urovekkende få innvandrere fra enkelte land som er i full jobb. Enkelte innvandrergrupper har en sysselsettingsgrad på under 10 prosent. Innvandring koster mye penger, det må vi snakke mer om, rett og slett fordi det handler om at vedvarende høy innvandring vil kunne få alvorlige konsekvenser for den norske velferdsmodellen på sikt.

Innvandring av flyktninger og asylsøkere er dyrt. Utgifter til asylmottak, integreringstiltak, bosetting og norskopplæring er noen utgifter som er direkte knyttet til denne innvandringen. Vi er alle enige i at de som kommer hit skal integreres. Det vil vi skal resultere i at de kommer seg i jobb. Likevel kan det se ut til at vi har godtatt at mange av dem aldri blir selvforsørgende men lever av offentlige ytelser.

SSB har utarbeidet tall om innvandreres sysselsettingsgrad. Tallene er alarmerende. Bare 6 prosent av kvinner fra Syria er i full jobb (arbeider 30 timer i uken eller mer) det samme tallet for somaliske kvinner er 10 prosent. Tallene blir ikke stort bedre om man ikke legger heltid til grunn (arbeider 1 time eller mer i uken). Da er 10 prosent av syriske kvinner sysselsatte, og 26 prosent av de somaliske kvinnene.

Om vi ser på sysselsettingsgraden som en indikator på hvor vellykket integreringen er, kan vi slå fast at noe er alvorlig galt.

At for få er i heltidsjobb bidrar til at familier får dårlig økonomi. Eksempelvis lever nesten 38 prosent av barn med innvandrerbakgrunn i fattige familier, det viser tall fra 2016. Over 75 prosent av barn med bakgrunn fra Syria og Somalia levde i 2016 i familier med vedvarende lavinntekt, det samme tallet for barn med bakgrunn fra Irak, Afghanistan og Eritrea var på 50 prosent. Legger man disse indikatorene sammen, ser vi at innvandringen på sikt vil være en stor utfordring for velferdmodellens bærekraft om dette fortsetter.

Det venter tider med tøffe prioriteringer. Svingninger i oljeprisen, mer og mer motstand i flere partier mot å utnytte de fantastiske mulighetene vi har til å produsere mer olje og gass i fremtiden og gjennom dette sikre inntekter til Norge og arbeidsplasser til innbyggerne våre, samt at eldrebefolkningen øker fremover,  er noen av årsakene. I en tid med tøffe prioriteringer, er vi også nødt til å stille tydeligere krav. Et av disse kravene må være at også innvandrere kommer seg i full jobb og blir selvforsørgende.  Hvis man er opptatt av å ta vare på den norske velferdsmodellen for kommende generasjoner, må man være for en streng asylpolitikk.

8 kommentarer om “Urovekkende få innvandrere fra enkelte land er i jobb

  1. Det er stor forskjell hvor innvandrenene kommer fra. De med asiatisk bakgrunn er mye flinkere til å komme i jobb enn andre innvandrere. Det er også forskjell i forhold til reliøs tilknytning. Asylsøkere har dårligst arbeidsevne.

    Likt av 2 personer

  2. When they Invaded your Country, they was fully aware of the fact that they will get everything for free, and without lifting a finger. Besides they don’t got the smarts to work. This from a Danish Professor: .

    Likt av 2 personer

  3. Problemet er vel også at mange innvandrere kun ønsker integrering i velferdsgodene og ellers vil leve i såkalte paralellsamfunn. Dette ser jo vi som jobber i servicenæringen hver dag. De største globalister og naivister tror også at folk fra sterke religionskulturer vil lytte til våre synspunkter. Det blir svært vanskelig å forstå hva de bygger den overbevisningen på. Kvinner tillates ikke å arbeide utenfor hjemmet. Naivistene tror dette vil endres over tid. Den troen har vært utprøvd andre steder før. Religionens øverste ledere bestemmer, ikke hverken Raja eller Tajik.

    Likt av 2 personer

  4. Det er noe jeg ønsker dypere undersøkelser på. Når jeg ser på min egen hjembygd er det flere innvandrere som har startet sine egne restauranter gjennom mange år. De har offentlig og Kommunal støtte ved oppstart av bedrifter, butikker og/ eller restauranter. Momsfritt (skattefritt?) Og dette over flere år ( 5 år mener jeg?). Så snart avtalene er gått ut på dato, blir nye eiere registrert og tatt over av andre slektninger eller nære bekjentskaper av de som startet opp. Og dermed starter de på nytt med støtte fra stat/Kommune, bare med annet navn som eier. Dette koster nok staten også mye penger i året, og integrering blir for meg da et feil ord å bruke. Fordi de har et helt annet støttesystem enn den vanlige Nordmann om jeg ikke nå tar helt feil? Dermed har man allerede startet irritasjon fra våre egne unge som ønsker å starte opp med Grundervirksomhet og som også kansje ønsker støtte til oppstart av nye arbeidsplasser. i tillegg blir sjeldent norske folk ansatt ved disse stedene. Og sjeldent eller aldri er en kvinnelig ansatt ved disse arbeidsplassene å se, og det er kansje fordi det ikke er ønskelig at deres kvinner skal arbeide? de skal vel helst være hjemmeværende og ta seg av barn, hus og hjem. Dette vil gå utover den Norske stat ved at kun menn skal arbeide, mens kvinnene får støtte, enten ved sosialstønad, sykepenger, AAP eller uførhet. De som arbeider er som regel menn fra diverse land som her blir nevnt og utgjør liten skatteinntekt til landet som må ta den økonomiske belastningen landet blir påført ved å oppfylle deres krav og rettigheter til levestandard på lik linje som en vanlig norsk statsborger. Dessverre vil dette medføre tapte inntekter for landet og integreringen vil ikke øke, men heller synke, mens fattigdommen deres vil øke. Det samme gjør levestandarden for oss alle, også det norske folk. Når innvandrere/ migranter koster mye å underholde, vil det måtte reduseres hos noen. Og de «noen» er som regel våre egne i de svakeste gruppene. Slik som f.eks. pensjonister og uføre/kronisk syke,handikappede barn, eldre ved sykehjem osv.
    Det er dessverre mange misforståelser av hva som forventes av innvandrere som kommer hit og hvordan de skal forholde seg til norske krav.lover, regler og levesett. Takket være alle tolker, lærere og jurister, vet de fleste som kommer til landet om sine rettigheter, men de vet dessverre alt for lite om sine plikter til å delta i et felles ansvar for vår felles velferd. Kvinner vet ikke og har ofte ikke lov til å utvise likestilling ved å starte utdanning eller i arbeidslivet, noe som ville ha redusert deres fattigdom. De vet ikke/har ikke lov å utføre arbeid i fellesskap med menn som kunne ha redusert fattigdommen de selv har opparbeidet seg. De forholder seg til hva mannen i huset bestemmer, ikke hva landet de har kommet til bestemmer, ofte pga. religion og/eller tradisjon. Dette landet er nok basert på at begge foreldre/par har utdanning og arbeid og betaler inn sin skatt. Da blir det ei stor økonomisk belastning både for hver enkelt familie og for landets skatteinntekter når kun den ene part arbeider, selv om kvinnen er frisk og arbeidsfør. Utgiftene øker tilsvarende for landet vårt som må ta ansvaret for hvert enkelt menneske og dets økonomiske utfordringer de måtte ha. I tillegg kan denne tankegangen videreføres til barna hvor jenter blir opplært hjemme til å ikke arbeide og gutter til å ikke godta en arbeidende kvinne med god utdanning. God og streng integrering er noe av det viktigste ansvaret landet har fremover. Da er det også viktig å vise enhver ansvarlig Kommune i landet at integrering er noe av det viktigste økonomiske ansvar de har til hver enkelt nye landsmann/kvinne som må lære at alle har et felles ansvar for felles økonomisk velferd og mål.

    Likt av 2 personer

Kommentarer er stengt.