Selvfølgelig er ikke alle kulturer like mye verd

Når vi reiser til andre land eller ser nyhetsinnslag fra land langt unna, blir vi stadig minnet på at vi ikke må ta våre verdier for gitt.

I boken til professor Terje Tvedt, Det internasjonale gjennombruddet, dokumenterer han godt hvordan politikere og akademikere sto sammen for et syn om at våre verdier er universelle. Og hvis vi bare snakket med, og ga pengebistand til land som forfekter det motsatte av oss, ville de til slutt bli som oss. Denne teorien slo selvsagt sprekker, og hører hjemme på historiens skraphaug.

I vår tid befinner vi oss på mange måter i en konflikt om verdier. Mange land legger til grunn verdier som legitimerer steining av kvinner som er utro, at homofile blir hengt og kritiserer man religionen blir man møtt med vold.

Mange tror at disse holdningene bare er hos en liten minoritet med fanatiske islamister. Det er heldigvis bare en liten minoritet med fanatikere som er villig til å bruke terror, men holdningene er bredt forankret i mange muslimske land. Ifølge Pew Research, et velanerkjent meningsmålingsbyrå i USA, ønsker den overveldende majoritet i mange muslimske land å innføre sharialovgivning som offisiell lov i landet.

Noen av de som flykter fra disse landene flykter nettopp fra disse verdiene fordi de ønsker frihet. Da er det helt uakseptabelt at de møter igjen ukulturen og verdiene som de flyktet fra i Norge og Europa. I mine øyne er det naivt å tro at holdningene til alle som kommer fra disse landene legges vekk med én gang de passerer passkontrollen på Gardermoen.

Flere av landene hvor det kommer flest asylsøkere til Norge og Europa er det bred støtte til sharia i deres hjemland. I Afghanistan støtter 99 prosent av muslimer at sharia skal bli offisiell lov. For Irak er tallet 91 prosent. I Sør-Asia støtter 76 prosent at man skal henrette dem som forlater islam.

Skal vi bevare norske og vestlige verdier som full ytringsfrihet, religionsfrihet og likestilling er vi nødt til å stå opp for dem. Norge er ikke perfekt. Men at vi er kommet dit vi er med det verdisettet vi har, kan ikke anses som noen tilfeldighet. Det er mange menn og kvinner som har kjempet for at vi skulle kunne nyte godt av den friheten vi i dag har, og som mange tar for gitt.

Sverige som ofte blir et eksempel på hvordan vi ikke bør møte innvandring og integreringsutfordringene, går også frem som et dårlig eksempel i denne saken. Nå viser det seg at 27 av 40 barnehager vil tvinge barn til å bruke hijab og innføre faste pauser for bønn.

Dette er ikke å stå opp for våre verdier. Det samme ser vi i debatten om niqab og burka. Nylig ble det innført forbud mot heldekkende plagg i undervisningen. Det skulle bare mangle at man kunne kommunisere med lærere og andre elever når man er i et klasserom. Likevel fremstiller enkelte dette som en form for rasisme hvor det handler om å undertrykke muslimer. Få ting er lengre fra sannheten.

Det handler om å stå opp for våre verdier. Skal vi lykkes der Sverige ikke har lyktes, er vi nødt til å verne om våre verdier. Vi må ikke la de som er tolerante mot det intolerante få styre. Tiden er absolutt inne for å forby burka og niqab i det offentlige rom, og innføre forbud mot hijab på skole og i barnehagen. Tiden er overmoden for å sette foten ned. De som vil leve etter undertrykkende og intolerante verdier har mange land i verden å flytte til. Vil man være i Norge må man innrette seg etter våre lover, regler og verdier.

– Sylvi

Bærekraftig innvandring? – da må bremsene på

Siden 2012 har Norge gitt oppholdstillatelse til personer som har kommet som asylsøkere, familiegjenforente, tusenvis av kvoteflyktninger gjennom FNs Høykommissær og 1500 relokaliserte asylsøkere fra Hellas og Italia. Til sammen er det snakk om nesten 80 000 mennesker! Dette er et dramatisk høyt antall som innebærer at det har kommet flere til Norge og fått opphold siden 2012, enn det er innbyggere i dagens Drammen kommune, som er Norges 5. største by.

Regjeringen og FrP foreslår at Norge skal ta imot 1120 kvoteflyktninger gjennom FNs Høykommissær for flykninger neste år. Som er nærmere nivået vi tok imot før Arbeiderpartiet initierte å ta imot 8.000 syriske flyktninger. Dette var FrP imot.

I tillegg til kvoteflyktninger vil det komme et ukjent antall asylsøkere på egen hånd, og ikke minst tusenvis på familiegjenforening. Familiegjenforeningen kan komme til å bli svært høy i mange år fremover fordi det har kommet så mange de siste årene. Ser vi på hvilke land i Europa som har gitt oppholdstillatelse til flest flyktninger per million innbyggere i perioden 2008-2016, ligger Norge på 3. plass etter Malta og Sverige.

Norge på 3. plass i toppen av antall som har fått opphold.

graf

Vi har enorme utfordringer med å integrere de som allerede har kommet. Som nevnt over er det snakk om nesten 80 000 personer bare siden 2012. Flere kommunepolitikere jeg har snakket med signaliserer at man er bekymret for økningen i sosialhjelpsutbetalingene. Hadde sysselsettingen vært den samme for ikke vestlige innvandrere som for befolkningen for øvrig hadde vi hatt 90 000 flere sysselsatte. Integreringsresultatene i kommunene er svært varierende. Noen gjør det bra, mens andre gjør det katastrofalt dårlig. Når kommunene ikke lykkes med å lære personer norsk og få dem i jobb, er dette et problem for vårt samfunn og bærekraften i velferdsmodellen vår på sikt, men det er også et stort problem for flyktningene det gjelder som får en dårlig start på integreringen fordi tilbudet i kommunen ikke holder kvalitetsmessig mål.

Neste år må integreringsbudsjettet nesten dobles for å finansiere økningen i antallet som bosettes etter de store ankomstene i 2015, til over 17 milliarder kroner. Jeg mener at det slettes ikke mangler penger til integrering, men at resultatene ikke er god nok. Jeg vil derfor fremover jobbe med å se på hvordan pengene kan brukes bedre for å få bedre resultater.

Det er positivt at asylankomstene nå er rekordlave. Dette gir oss mulighet til å bruke flere milliarder kroner i nærområder til krig og konflikt, istedenfor til å finansiere asylmottaksplasser i Norge. Jeg skjønner det er vanskelig for de som mister jobben rundt omkring på asylmottak i Norge. Men jeg mener det er bra at disse pengene heller brukes til å få barn på skole, dekke menneskers basale behov for mat, helsehjelp og annet i nærområder til krig og konflikt. Pengene strekker lenger og vi kan hjelpe flere av våre 65 millioner medmennesker i verden, som er på flukt fra krig og konflikt.

Norske kommuner har gjort en kjempejobb med å bosette og ikke minst hjelpe oss å håndtere den kritiske situasjonen som oppstod i 2015, da over 30 000 asylsøkere kom til Norge. Nå mener jeg at hovedfokuset til norske kommuner må være å integrere de nesten 80 000 personene som har fått tillatelse til å være her bare siden 2012. Vi vet at det også før dette ble gitt tillatelse til tusenvis av mennesker hvert eneste år. Skal vi ta vare på vår velferdsmodell på lengre sikt, og forhindre et enda sterkere press på våre verdier i et lengre perspektiv, så er våre handlinger hvert år fremover svært viktig. Vi må som politikere ta ansvar for at vi tar imot et bærekraftig antall personer som skal integreres. Da må bremsene på.

Evig vingling fra Arbeiderpartiet

(Denne teksten ble først publisert hos VG Nett.)

Arbeiderpartiet må ta virkeligheten innover seg, og lære av tidligere feil – før de påfører Norge en liberalisering som kan koste dyrt både for barna det gjelder og for landet vårt.

Frp og regjeringen fikk gjennom viktige asylinnstramninger i Stortinget som har bidratt til at Norge har hatt den sterkeste nedgangen i antall asylsøkere i hele Europa. Det er ikke tilfeldig. Nå skal Ap tydeligvis bruke første mulighet til å myke opp politikken de var med på å stramme inn. Når skal de lære av historien?

For nylig gikk Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talsmann Stein Erik Lauvås ut og sa at det første de skal ta tak i når Stortinget åpner igjen i oktober, er å myke opp politikken for asylbarn.

Det gjør inntrykk på alle at barn forsvinner fra asylmottak eller begår selvskading. Derfor har regjeringen og samarbeidspartiene bevilget 50 millioner kroner til økt bemanning og barnefaglig kompetanse i asylmottak for enslige mindreårige. Men hva foreslår Ap egentlig, og hva vil det føre til?

Alle som har et beskyttelsesbehov og reelt flykter fra krig og konflikt vil få opphold i Norge, det gjelder enten du er over eller under 18 år. Er du over 18 år, får avslag på asylsøknaden og heller ikke har annet grunnlag for opphold i Norge, blir du returnert til hjemlandet. Dette er viktig for å sikre at vi hjelper de som faktisk trenger det – og ikke belønner at folk som er økonomiske migranter og som forsøker å misbruke det generøse asylsystemet vårt.

Når det gjelder enslige mindreårige som ikke har et beskyttelsesbehov, returneres disse ikke før de er 18 år hvis de ikke har kjente foreldre eller andre omsorgstilbud i hjemlandet.

Etter en voldsom økning i ankomstene av enslige mindreårige og en voldsom økning i kostnader forbundet med dette, strammet Stoltenberg II-regjeringen i 2009 inn regelverket og innførte dagens bestemmelse med tidsbegrensede tillatelser til enslige mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år. SV tok dissens. Det som sjeldent nevnes er imidlertid hvor viktig signalene var knyttet til innstramningene som ble gjort. Like etter innstramningen stupte tallene for antallet enslige mindreårige som kom til Norge.

Graf over midlertidige tillatelser for enslige mindreårige asylsøkere

Graf
Det fremste målet for politikken overfor enslige mindreårige må være å sikre at færrest mulig barn uten beskyttelsesbehov legger på flukt til Norge. Det er beregnet at omtrent 90 prosent av de enslige mindreårige migrantene reiser med menneskesmuglere. Det er en lang og veldig farlig reise der mange opplever overgrep, vold, undertrykkelse og til og med drap er rapportert.

Hvis vi gjør Norge mer attraktivt for en bestemt gruppe, spesielt denne, vil flere komme og flere vil bli utsatt for disse umenneskelige handlingene. Mens menneskesmuglerne kynisk utnytter familier og barn for å tjene penger ved å love dem gull og grønne skoger, er det vår plikt å ikke lokke dem ut på denne flukten. Mange har ikke beskyttelsesbehov, men om Ap nå snur og gjennomfører endringer kan disse bli premiert med varig opphold i Norge selv om de ikke trenger beskyttelse.

Det Ap og andre partier nå kan komme til å vedta er i realiteten et asylamnesti. Det har sjeldent fungert godt. Ved å si at dagens lovverk er for strengt, og at de vil gi permanent opphold uansett om man er reell flyktning eller ikke, kan det skape et sterkt press mot Norge. Alle med logisk sans forstår at dette med stor sannsynlighet vil føre til at langt flere enslige mindreårige asylsøkere vil komme til Norge. Det ser vi også tydelig i alt som er av statistikk. Innstramninger fører til at færre kommer, og liberaliseringer sender signaler som gjør at flere kommer. Det har en selvforsterkende effekt. Som vi ser i grafen ovenfor har det en sterk sammenheng mellom antallet midlertidige tillatelser, altså at færre får bli i Norge, og hvor mange enslige mindreårige som kommer.

Etter den velkjente invitasjonen fra Jonas Gahr Støre i 2015 om å ta imot 10 000 kvoteflyktninger kom det 31 000 asylsøkere. Omtrent 5500 av dem var enslige mindreårige asylsøkere. Dette var en helt uholdbar situasjon. Etter innstramninger og tydelige signaler til de grunnløse asylsøkerne har det i 2017 kommet 149 enslige mindreårige asylsøkere til Norge.

Norge har stø kurs og stødig kontroll med innvandringspolitikken. Det siste vi trenger nå er eksperimenter basert utelukkende på gode intensjoner og ikke fakta. Jeg håper inderlig Arbeiderpartiet tar innover seg virkeligheten, og lærer av sine tidligere feil før de påfører Norge en liberalisering som kan koste dyrt både for barna det gjelder og landet vårt.

Kriminelle utlendinger skal ut!

La det være helt klart: Kriminelle utviste utlendinger skal ut av Norge. 

TV2-nyhetene har rettet søkelyset mot at politiet i noen saker møter store utfordringer med å få til utsendelse av personer som er utvist på grunn av straffbare forhold. Problemene for politiet i Norge er her det samme som for politiet i andre europeiske land.

Vi jobber imidlertid hele tiden med å få til en mer effektiv utsendelse av kriminelle utlendinger. Politiet gjør en fremragende innsats og i fjor tvangsreturnerte vi over 2.200 kriminelle utlendinger. Siden Denne regjeringen og FrP kom til makten har vi tvangsreturnert nesten 10 000 kriminelle utlendinger, mange av dem har holdt til i Oslo. I samme periode har vi sett en stor nedgang i kriminaliteten.

Med andre ord. Dette er noe vi tar på det dypeste alvor, og vi skal gjøre det vi kan for å bli enda bedre. Det er selvsagt ikke slik TV2 ønsker å fremstille det. Kriminelle utlendinger skal vi gjøre alt vi kan for at blir sendt ut.

Dersom det er noe i praksis som bør endres eller noe i regelverket som står i veien for en effektiv praksis, skal vi ta tak i det med en gang.

Ha en fin dag alle sammen!

– Sylvi.

Vi kan ikke ha en innvandringspolitikk styrt bare av følelser

Foto: Tore Sætre / Wikimedia

Vi skal ha et strengt og rettferdig system hvor det er likhet for loven. I møte med enkeltsaker kan det bli tøft.

Først vil jeg si at jeg skjønner godt at folk reagerer på denne saken. Med innledningen: «OFFER FOR LISTHAUGS KNALLHARDE LINJE» skriver TV2 en sak som startet før jeg ble statsråd. Derfor vil jeg bruke anledningen til å forklare systemet ordentlig. Jeg håper dere tar dere tid til å lese, og ikke forhåndsdømmer saken.

I TV2s ensidige spor lager de en sak om en person som har fått tilbakekalt statsborgerskapet av Utlendingsdirektoratet (UDI) Grunnen er at han skal ha løyet til norske myndigheter og oppgitt å være fra Somalia, mens han ifølge UDI er fra Djibouti. Veldig få fra Djibouti får asyl i Norge.

Det var en lignende sak tilbake i 2013. Da ble en Ap-politiker som var godt integrert fratatt statsborgerskapet etter 11 år i Norge. Han innrømmet å ha løyet og gitt falsk forklaring. Da kom ikke de samme kravene, og de samme utbruddene mot daværende statsråd med ansvar, Grete Faremo, uteble.

ap-politiker-innrommer-falsk-forklaring
Faksimile: VG 23.03.2013

Dagens asylpolitikk og system har bred tilslutning i Stortinget, og systemet for å tilbakekalle statsborgerskapet har vært likt i en årrekke. TV2 får saken til å fremstå som om jeg har sittet og kokt sammen denne saken selv. Det er ikke tilfelle. Jeg blander meg ikke inn i behandling av enkeltsaker. UDI gjør en grundig vurdering, og det er vanlig at politiet bistår aktivt og etterforsker sakene. Han har også full anledning til å ta saken videre til Utlendingsnemda og til domstolene. Det har han valgt å gjøre, og det vil være en rettssak som begynner i februar.

Velkjent problem
Allerede i januar 2015, nesten et år før jeg ble statsråd, skrev NRK en sak om en rekke kilder som hevder at mange fra Djibouti har jukset seg til opphold, ved å utgi seg for å være fra Somalia. Det er nettopp dette nå UDI gjennomgår. Det å tilbakekalle statsborgerskap eller oppholdstillatelse handler om at man aldri skulle hatt det i utgangspunktet.

NRK januar 2015
NRK januar 2015

Som kilder NRK snakket med januar 2015 sier:

Men han og kameratene vet at ikke alle som fremfører den historien, snakker sant. De vil ikke ha navn og bilde på trykk når de forteller at de vet om mange som har fått opphold på falske premisser.

– Det er mange som har vokst opp i Kenya, men som sier at de kommer fra Somalia.
– Det er litt kjipt, fordi folk juger for å få opphold.

Hvorfor er systemet sånn?
Mange sier: «Denne personen er velintegrert og i jobb. Vi kan da ikke sende ut en slik person.» Til dem vil jeg si at vi kan ikke ha et system som er annerledes om man er ressurssterk eller ikke. Det skal ikke være forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Har man løyet og jukset seg til opphold skal det avdekkes, og man skal få det trukket tilbake. Det uthuler tilliten til systemet, og åpner opp for utstrakt juks om personer kommer unna med å svindle den norske stat.

Det å få asyl i Norge er lukrativt, og veldig mange vil få det bedre av å komme hit. Norge skal bidra og hjelpe de som faktisk har et beskyttelsesbehov. Det er de som virkelig trenger asyl det går utover om personer bevisst misbruker vårt generøse system.

I 2004-2005 ble det behandlet politisk i Stortinget hvordan man skulle behandle denne typen saker. Politikerne avviste å ha en foreldelsesfrist for denne typen saker, da det handler om at man har fått statsborgerskap man aldri skulle fått. Det var også tydelig fra både utvalget og departementet at konvensjoner ikke legger hindringer for at personer kan bli statsløse i tilfeller hvor de har fått statsborgerskapet på falske premisser. SV, som nå er så kritiske, var med på denne vurderingen.

Ap og Sp vil liberalisere
Etter å ha styrt etter samme regler i åtte år i regjering snur nå både Ap og Sp, og vil støtte et forslag fra SV om å legge om systemet. Forslaget vil innebære at slike saker vil kunne ta lengre tid for å få en avklaring.

Jeg forstår godt at man føler urettferdighet når man ser denne saken. Jeg håper likevel dere tenker selv, og ikke lar dere styre av denne typen journalistikk av TV2. Dette er alvorlige saker og det er ingen, hverken jeg, UDI eller andre som tar lett på det. Vi må ha et system som avdekker de som jukser seg til opphold i Norge. Alternativet er tross alt ikke holdbart om vi skal føre en ansvarlig politikk.

Fakta om familieinnvandring

Bombastisk skrider kommentator i Dagsavisen, Hege Ulstein, til verket og erklærer at det er bare å glemme alt man har hørt om ankerbarn og hentebruder. Dessverre tar hun feil.

Ved å sause sammen en rekke påstander uten særlig dekning rundt motivene til oss som ønsker en streng familieinnvandringspolitikk, fremstilles det som om vi har løyet for å skape et «ganske skremmende bilde» for å forsvare våre innstramningsforslag. En rutinert kommentator som Hege Ulstein burde være mer nyansert i sin tilnærming.
Bare så det er sagt har Hege Ulstein rett i at det er 0,32 som har familieinnvandret pr. flyktning i perioden 1990-2015. Dessverre sammenligner hun epler og pærer, for hvilke landgrupper, tidsaspekt og andre forhold for de som kommer til Norge er vesentlig for hvor mange som ender opp med å komme gjennom familieinnvandring. La meg forklare.
Da innstramningsforslagene ble utarbeidet foretok Utlendingsdirektoratet (UDI) en analyse av hvor mange man forventet ville komme gjennom familieinnvandring til flyktninger i Norge de første 11 årene. Analysen viste at hver person som i 2004 – 2015 fikk opphold, anslagsvis ville medføre 0,6 familieinnvandrede. Det er tallet vi har brukt i innstramningsforslagene, og det er tallet jeg har benyttet meg av i diskusjoner om dette. Fasiten får vi ikke før en del år frem i tid.

UDIs analyse og SSBs tall skiller seg på flere måter. For det første har SSB kun sett på faktiske ankomster, i et større tidsrom enn UDI gjorde. UDI derimot så både på faktiske ankomster og anslo fremover i tid. Landgruppene som kommer nå er annerledes enn de som kom på 90-tallet. Tidsaspektet innebærer for eksempel at et forholdsvis stort antall bosniske flyktninger blir tatt med. Disse kom i stor grad som hele familier da de fikk beskyttelse i Norge, og dermed var det få som fikk innvilget familieinnvandring i etterkant. Rett og slett fordi familien allerede var her. Det samme gjelder kvoteflyktninger gjennom FN, som SSBs tall inkluderer. UDIs analyse for denne gruppen var på 0,2, noe som har en sterk sammenheng med at disse også i stor grad kommer som hele familier til Norge.

Anslag er alltid vanskelige, men når man skal sammenligne tall slik Ulstein kritiserer nettopp meg for å gjøre – bør hun selv holde tungen rett i munnen. Forslagene våre til innstramninger for familieinnvandring var rimelige og fornuftige. De innebar at man måtte legge seg i selen å jobbe eller få seg en utdanning, og være i stand til å forsørge familien før de kom til Norge. Alle partier utenom Frp og Høyre stemte mot forslagene.
Det Ulstein ikke tar med seg i det SSB la frem i deres rapporter er at familieinnvandring er innvandringstypen som har økt mest. SSB skriver at det er årlig nær fire ganger så mange familiegjenforente i 2015 som i 1990.

Det er et sterkt forsøk på å få høyresiden og meg til å fremstå som kyniske og ute etter å manipulere tall for å få det som vi vil. Fakta er fakta, uansett om du er på venstre- eller høyresiden. Det hadde hjulpet for alle parter om man sammenlignet epler med epler, og ikke pærer.

Alderstesting av asylsøkere er helt nødvendig

Det har vært mye kritikk og blest om alderstester i det siste. Realiteten er at asylsøkere aldersundersøkes fordi mange voksne oppgir å være barn.

– 80 prosent av de som sier de er under 18, mistenker man faktisk er over 18.

Det sitatet er ikke fra meg eller noen andre på høyresiden. Det er av Pål Lønseth som i 2010 var statssekretær for Arbeiderpartiet med ansvar for innvandringssaker.

La oss spole litt tilbake fra overskrifter, kritikk og blest.
I Norge har vi alderstester fordi det i mange saker ikke finnes dokumentasjon for alderen til asylsøkeren. Da må det gjøres vurderinger av utlendingsmyndighetene. Er de metodene helt ufeilbarlig? Nei, det er de ikke. Disse metodene brukes i en rekke andre europeiske land, og myndighetene bruker sikkerhetsmarginer.

Voksne oppgir å være barn
Erfaring over en rekke år viser at mange av de som kommer til Norge oppgir å være barn når de i realiteten er voksne. Opp gjennom årene har ansatte på mottak flere plasser også reagert på at personer som åpenbart er voksne behandles som barn. I tillegg vil feil alder bidra til at vedtaket i asylsøknaden kan være basert på helt feil premisser.

I Sverige har de ikke brukt alderstester. Det fører til at aldersvurderingene blir helt tilfeldige. Som direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI) Frode Forfang skriver på sin blogg:

”…i Sverige, der myndighetene i dag ikke benytter aldersundersøkelser. Det fører til at aldersvurderingene blir helt tilfeldige og at den oppgitte alderen oftest legges til grunn. Det er blant annet kommet fram eksempler der personer som antas å være i siste halvdel av 20-årene, offisielt er ansett som mindreårige.

En av grunnene til at vi i Norge startet igjen med alderstesting på 2000-tallet var reaksjoner på at voksne bodde på mottak sammen med barn. Det har i perioden januar-oktober i år vist seg at over 40 prosent av aldersundersøkelser har gitt resultat om at asylsøkeren er 20 år eller eldre.

Hadde vi fjernet aldersundersøkelsen hadde det bidratt til å undergrave folk flests tiltro til systemet.

 Omstridt medisinsk undersøkelse
Både UDI og UNE vet at de medisinske undersøkelsene ikke er helt ufeilbar. Det er nettopp derfor det opereres med sikkerhetsmarginer. Tvil skal gå asylsøkeren til gode. Medisinske undersøkelser er dermed bare en del av aldersfastsettelsen.

Slik gjøres aldersvurderingen
De medisinske aldersundersøkelsene består i dag av tre elementer; tann-røntgenundersøkelse, røntgenundersøkelse av håndledd, og en sammenfatting av resultatene fra undersøkelsene. Det private røntgeninstituttet Unilabs tar røntgen av hendene til unge asylsøkere og foretar en aldersestimering. Institutt for klinisk odontologi er ansvarlig for aldersvurderinger basert på tannutvikling. Resultatene sendes Barnesak AS, som foretar en endelig medisinsk aldersvurdering basert på de to undersøkelsene, som deretter sendes UDI. UDIs aldersvurdering tar utgangspunkt i den medisinske aldersvurderingen, som vurderes opp mot øvrig informasjon i saken.

Regjeringen ønsker å sikre bedre aldersundersøkelser, og på nyåret tar Folkehelseinstituttet over det overordnede fagarbeidet med aldersvurderingene og skal jobbe videre for å få mer treffsikre løsninger.

Grundig og ordentlig
Selv om mediene og venstresiden ønsker å fremstille asylpolitikken som inhuman og forferdelig, synes jeg dere bør lese denne teksten og tenke selv. Vi kan ikke være godtroende. Alderstesting er helt nødvendig, både for at folk flest skal ha tillit til systemet – men ikke minst av hensyn til de som faktisk er barn og skal følges opp.