Hvem er denne personen de snakker om?
Den siste tiden har en rekke kjente og ukjente personer gått til harde angrep mot meg. Jeg har blitt kalt mye forferdelig. Jeg tenker ofte, hvem er det de snakker om? Familie og venner lurer også på hvem de snakker om. Det er ingen vi kjenner.
Mange ønsker å fremstille meg som hjerterå, følelsesløs og kald. Jeg er ikke det. Men i bunn og grunn en vanlig mor, ektefelle, datter og barnebarn som er opptatt av familien og opptatt av at folk flest skal ha det bra. Jeg er opptatt av å hjelpe flest mulig mennesker til et bedre liv. Skal man være med å styre et land må man tenke langsiktig. Hvordan ønsker vi at samfunnet skal se ut om 20 år, 30 år og etter at mitt liv på jorden er over?
Norge er et lite land med en velferdsmodell som vi har bygd opp gjennom generasjoner. Folk har stått på, jobbet, betalt skatt, alt i ånden av «gjør din plikt – krev din rett.»
Den globaliserte verden vi står overfor setter velferdssamfunnet vårt under press. En stor innvandring år etter år vil forandre det landet vi bor i både økonomisk og kulturelt. Jeg ønsker ikke dette. Jeg vil at mine barn og barnebarn skal leve i et samfunn med gode velferdsordninger og i et land som er bygget på verdier som likestilling, ytringsfrihet, demokrati og religionsfrihet. Det vi gjør nå vil ha stor betydning for hvordan Norge vil bli i fremtiden.
Selvsagt er det slik at veldig mange barn i verden ville få det bedre i Norge enn i det landet de kommer fra. Men det er ikke bærekraftig å la alle barn automatisk få opphold. Dette ville gitt signal til menneskesmuglere og andre om at det er fritt frem for barnefamilier å komme til Norge med garanti om å få bli. Det er vanskelig med enkeltsaker og barn som sendes ut. Men skal asylinstituttet håndheves strengt og rettferdig må de som får avslag reise ut frivillig eller med tvang. Mange har fremstilt det som om jeg synes det er flott at barn blir sendt ut. Dette er løgn. Men dette er et marked som styres av menneskesmuglere og det er derfor bra å få ut signaler, også gjennom New York Times, som kan bidra til at færre økonomiske migranter kommer til Norge.
Vi må hjelpe flest mulig
Hvordan hjelper vi flest mulig? Er det gjennom å ta imot flest mulig asylsøkere til Norge og gi dem opphold? Nei. Som Oxford-professor Paul Collier påpekte overfor Minerva at vi «har en absolutt moralsk plikt til å hjelpe flyktninger, men fortrinnsvis i nærområdene deres». Ifølge han er det slik at for hver dollar som brukes i nærområdene, koster det 135 dollar i Europa. Han understreker at europeiske og øvrige vestlige land bør arbeide for å skape «safe-havens», som kan sørge for at flyktninger får hjelp, og at migranter (uten beskyttelsesbehov) avvises fra å søke lykken i Europa. Derfor burde pengene som nå samles inn i mitt navn til NOAS som er en interesseorganisasjon for asylsøkere i Norge heller gå til å hjelpe barn i nærområdene til krig og konflikt, barn som ikke får gå på skole, og barn som mangler mye av det grunnleggende.
Tenke langsiktig
Noen har spurt om hvordan jeg får til å sove om natten. Jeg sover som en stein i visshet om at vi gjør det eneste riktige for Norge på lang sikt. Selvsagt er det triste enkeltsaker med mennesker som har satset alt på et liv i Norge og som har fått sine drømmer knust. Men vi kan ikke gi økonomiske migranter opphold. En streng asylpolitikk handler også om respekt for asylinstituttet.
Jeg hadde ikke sovet like godt om natten om jeg var politiker i Sverige– hvor politiet blir steinet, ambulanser ikke kommer frem fordi det er utrygt uten politieskorte. Politifolk vil slutte i jobbene sine og at over 50 separate områder er soner man ikke tør å gå inn i uten ekstra beskyttelse. Og det vil ingen ende ta. Stadig flere hendelser oppstår, i sommer var det en bølge av bilbranner – politiet sier de mister kontrollen. Noe av det mest grunnleggende en regjering og politikere må sikre er tryggheten for folk. Jeg synes det jeg ser fra Sverige er noe helt annet enn trygghet. Jeg vil ikke ha slike tilstander i Norge derfor er både retorikk og politikk viktig.
I politikken skal man ha et stort hjerte for mennesker og for å hjelpe flest mulig. Men man må faktisk også koble inn hodet og tenke langsiktig på vegne av landet vårt. Innvandrings- og integreringspolitikken er svært viktig for landets fremtid. Det betyr noe hvem som styrer. Ønsker du en streng og bærekraftig politikk som bevarer vår velferdsmodell så bør FrP fortsette å styre landet.