På Dagsnytt Atten 18. desember, satt Hanne Bjurstrøm, tidligere AP-statsråd og nå likestilling- og diskrimineringsombud, religionsfrihet over kvinners rettigheter.
Bakgrunnen for debatten er den såkalte håndhilsesaken. I denne saken var det en muslimsk mann som mistet jobben på en skole, fordi han ikke ville håndhilse på kvinner. Det mener jeg bare skulle mangle. Bjurstrøm synes det er greit at muslimske menn ikke vil håndhilse på kvinner. Det er hårreisende.
I debatten sa Bjurstrøm, at det at den muslimske mannen hadde mistet jobben som følge av at han ikke ville håndhilse, bare gjaldt denne ene saken, og ikke alle saker hvor menn diskriminerer kvinner. Jeg synes det er hårreisende at man kan tolke Bjurstrøm dithen at hun i realiteten mener at religionsfrihet skal trumfe alle andre norske og vestlige verdier. Religiøs fanatisme skal altså settes over likestilling og likeverd.
Bjurstrøm sa at det er når debatten ble vanskelig at mindretallet trenger et vern mot flertallet. Med andre ord synes hun at et mindretall av menn som diskriminerer kvinner, skal beskyttes mot et flertall som mener det er galt.
Bjurstrøm har dessverre ikke forstått at anti-liberale og menneskefiendtlige holdninger ikke fortjener beskyttelse. Dette knefallet for fanatisme, og da spesielt islamistisk fanatisme, er en direkte trussel mot våre frihetsverdier og vårt samfunn.
Generalsekretær i LIM, Dana Manoucheri satt også i panelet og representerte norske, moderne kvinner på en fantastisk måte. Hun gjorde det svært tydelig: religion er noe man skal holde for seg selv. På arbeidsplassen er det arbeidsplassens regler som gjelder.
I debatten ble det stilt spørsmål ved hvor grensen for religionsfrihet skal gå. For meg er svaret enkelt: Ingen religion skal settes over norske og vestlige frihetsverdier. Tvert i mot må også de som utøver ulike religioner innrette seg etter de samfunnene som de har valgt å flytte til. Ønsker man å systematisk undertrykke og forskjellsbehandle negativt kvinner, bør man finne seg et annet samfunn enn det norske å bo i. Og spørsmålet er om ikke Norge etter denne saken bør finne et nytt likestilling- og diskrimineringsombud som setter våre frihetsverdier i høysetet og som ikke aksepterer at religiøs fanatisme skal få undergrave dem.