Siden Talibans fall i 2002 har over 5,8 millioner afghanere returnert til Afghanistan, i all hovedsak frivillig. Hvor ofte får man høre om det her hjemme i Norge?
På debatten kan man få inntrykk av at Norge er det eneste landet i verden som returnerer personer til Afghanistan. Dette er langt fra tilfellet. Over en million er returnert til Afghanistan de siste årene hovedsakelig fra nabolandene Iran og Pakistan, men også fra ulike europeiske land, deriblant Norge. En stor andel av returene har vært assistert av UNHCR. UNHCR samarbeider nært med Pakistan, Iran og Afghanistan om returer.
Afghanistan er langt fra verdens beste land å bo i, og fremtidsutsiktene er ikke gode. Dersom utgangspunktet for å få opphold i Norge var at man kan få et bedre og tryggere liv, ville i praksis alle som søkte om beskyttelse få det. Dette ville ikke være bærekraftig for samfunnet fordi asyltilstrømningen fra land med dårlige levekår kunne blitt svært stor. Flyktningkonvensjonen legger til grunn at personer har krav på beskyttelse fra krig og konflikt. At du kan få et bedre liv økonomisk og på andre måter gir ikke oppholdsgrunnlag. Utlendingsmyndighetene (Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemda) legger føringer for hvilke land og områder det er trygt å returnere personer til. Dette gjøres også individuelt i hver enkelt sak. Vurderingene gjøres på bakgrunn av informasjon fra Landinfo som er et faglig uavhengig organ, og som holder seg oppdatert på forholdene i de ulike landene.
Regjeringen og jeg får nå mye kritikk for å returnere personer til Afghanistan. Det henvises til enkeltsaker som selvsagt alltid er vanskelig. Spesielt er fokuset på barn. Dette er vanskelig saker. Veldig mange barn i verden ville få et bedre liv i Norge enn i opprinnelig hjemland. Men signalet, dersom alle skulle få opphold, ville gjør Norge svært attraktivt for barnefamilier og ankomstene vil garantert øke. Hvorfor er det rettferdig at barn i familier som har råd til å ta seg til Norge automatisk skal få opphold og billetten til et godt liv, mens alle andre barn i familier som ikke har denne muligheten må være igjen?
Hva er rettferdigheten i det?
Det viktigste for meg og regjeringen er å hjelpe fleste mulig barn og mennesker som er i en vanskelig situasjon. Derfor er det mer fornuftig å bruke pengene i nærområdene til krig og konflikt heller enn å bruke penger på en stor asyltilstrømning i Norge. Det lave ankomsttallet i år gjør det mulig for oss å bevilge 500 millioner kroner ekstra til Jordan, Libanon og Tyrkia for å hjelpe syriske barn og familier med helsehjelp, skolegang og andre nødvendigheter for å ha et verdig liv.
FNs høykommisær for flyktninger oppgir at 5,8 millioner afghanere har returnert til Afghanistan siden Talibans fall i 2002. 80 prosent av dem har gjort det frivillig. Afghanistan er på langt nær et fantastisk land å bo i. Men skal man gjenoppbygge et land er det helt vesentlig at mange av de ressurspersonene som forlot det – kommer tilbake.
Afghanske myndigheter tilbyr også jord og annen assistanse. Det snakkes sjeldent om viktigheten av «retten til retur», et begrep som egentlig kommer fra FNs målsetninger. Selv med store folkevandringer, har folk rett på å reise tilbake til hjemlandet når forholdene bedrer seg.
Andre land topper terror-listen
Terrorangrep kan skje i mange land, noe vi har vært vitne til de senere årene. Når det nevnes at terror er noe som også rammer Afghanistan er det viktig å huske at Nigeria ligger nesten like høyt oppe på terrorisme-indeksen som Afghanistan. Likevel er det veldig få som får opphold i Norge dersom de kommer fra Nigeria. Hvorvidt det skjer terrorhandlinger i et land er med andre ord ikke avgjørende for om man får opphold i Norge. Det er også svært få som får opphold i Norge fra Pakistan selv om de også er langt oppe på denne listen.
På tiendeplass finner man Thailand, hvilket er et ønsket reisemål for mange nordmenn.
Verden er veldig sammensatt, og det må hele tiden gjøres vurderinger. Norske utlendingsmyndigheter og systemet vårt er ikke feilfritt, fordi mennesker er involvert, men det er blant det beste i verden og et godt system som jeg har tillit til. Vi kan ikke gi opphold til alle som ønsker seg hit. Om man er snill og grei, om man har lært språket fordi man ikke har reist ut etter å ha fått avslag, gir ikke oppholdsgrunnlag i Norge. Da må man returnere disse personene helst frivillig, men om nødvendig med tvang. Sånn må det være om vi ønsker å ha kontroll på tilstrømningen fremover. Signaler er svært viktig for hvilke land som er attraktive. Akkurat nå er Norge lite attraktivt noe ikke minst de rekordlave ankomsttallene så langt for 2016 viser. Dette kan fort snu om man begynner å slippe opp og gi etter for press fra ulike interessegrupper. Dette kommer jeg ikke til å gjøre!