Bombastisk skrider kommentator i Dagsavisen, Hege Ulstein, til verket og erklærer at det er bare å glemme alt man har hørt om ankerbarn og hentebruder. Dessverre tar hun feil.
Ved å sause sammen en rekke påstander uten særlig dekning rundt motivene til oss som ønsker en streng familieinnvandringspolitikk, fremstilles det som om vi har løyet for å skape et «ganske skremmende bilde» for å forsvare våre innstramningsforslag. En rutinert kommentator som Hege Ulstein burde være mer nyansert i sin tilnærming.
Bare så det er sagt har Hege Ulstein rett i at det er 0,32 som har familieinnvandret pr. flyktning i perioden 1990-2015. Dessverre sammenligner hun epler og pærer, for hvilke landgrupper, tidsaspekt og andre forhold for de som kommer til Norge er vesentlig for hvor mange som ender opp med å komme gjennom familieinnvandring. La meg forklare.
Da innstramningsforslagene ble utarbeidet foretok Utlendingsdirektoratet (UDI) en analyse av hvor mange man forventet ville komme gjennom familieinnvandring til flyktninger i Norge de første 11 årene. Analysen viste at hver person som i 2004 – 2015 fikk opphold, anslagsvis ville medføre 0,6 familieinnvandrede. Det er tallet vi har brukt i innstramningsforslagene, og det er tallet jeg har benyttet meg av i diskusjoner om dette. Fasiten får vi ikke før en del år frem i tid.
UDIs analyse og SSBs tall skiller seg på flere måter. For det første har SSB kun sett på faktiske ankomster, i et større tidsrom enn UDI gjorde. UDI derimot så både på faktiske ankomster og anslo fremover i tid. Landgruppene som kommer nå er annerledes enn de som kom på 90-tallet. Tidsaspektet innebærer for eksempel at et forholdsvis stort antall bosniske flyktninger blir tatt med. Disse kom i stor grad som hele familier da de fikk beskyttelse i Norge, og dermed var det få som fikk innvilget familieinnvandring i etterkant. Rett og slett fordi familien allerede var her. Det samme gjelder kvoteflyktninger gjennom FN, som SSBs tall inkluderer. UDIs analyse for denne gruppen var på 0,2, noe som har en sterk sammenheng med at disse også i stor grad kommer som hele familier til Norge.
Anslag er alltid vanskelige, men når man skal sammenligne tall slik Ulstein kritiserer nettopp meg for å gjøre – bør hun selv holde tungen rett i munnen. Forslagene våre til innstramninger for familieinnvandring var rimelige og fornuftige. De innebar at man måtte legge seg i selen å jobbe eller få seg en utdanning, og være i stand til å forsørge familien før de kom til Norge. Alle partier utenom Frp og Høyre stemte mot forslagene.
Det Ulstein ikke tar med seg i det SSB la frem i deres rapporter er at familieinnvandring er innvandringstypen som har økt mest. SSB skriver at det er årlig nær fire ganger så mange familiegjenforente i 2015 som i 1990.
Det er et sterkt forsøk på å få høyresiden og meg til å fremstå som kyniske og ute etter å manipulere tall for å få det som vi vil. Fakta er fakta, uansett om du er på venstre- eller høyresiden. Det hadde hjulpet for alle parter om man sammenlignet epler med epler, og ikke pærer.