Derfor er FrP mot FNs migrasjonsavtale

FNMange rykter florerer rundt FNs migrasjonsavtale. En påstand er at jeg for to år siden bidro til FNs migrasjonsavtale under FN-toppmøtet om migrasjon i New York i 2016. Den gangen var arbeidet med avtalen i startfasen og vi jobbet for norske interesser. Vårt hovedanliggende var at det skulle bli lettere å returnere personer som ikke har lovlig opphold i landet vårt.

Siden man ikke på forhånd kan vite hvordan resultatet blir, er det helt vanlig å medvirke i prosessen helt frem til det foreligger et resultat. Først når det endelige resultatet foreligger, kan man avgjøre om man støtter det eller ikke. FrP har avgjort at vi ikke støtter det fremforhandlede resultatet. At man var med på prosessen, kan ikke tas til inntekt for at man støtter resultatet, slik enkelte nettsteder har hevdet.

FrP er mot FNs migrasjonsavtale, her er seks grunner til hvorfor:

 
1. Norsk innvandringspolitikk skal styres av Norge. Norge skal bestemme over norsk
innvandringspolitikk. Det er vårt land og våre grenser. Denne avtalen kan gjøre det lettere for migranter å komme hit, det vil vi ikke være med på.

 
2. Avtalen legger opp til at staten skal sørge for at media skriver pent om innvandring. Jeg vil ikke være med på å signere en avtale som begrenser ytrings- og pressefriheten. Vi trenger flere medier som begynner å ta opp konsekvensene av vedvarende høy innvandring fra ikke-vestlige land over lang tid, ikke skjønnmaling som gjemmer realitetene under teppet.

 
3. Forpliktende eller ikke, alle avtaler starter et sted. Selv om det påstås at denne avtalen ikke er juridisk bindende, så starter alle avtaler et sted. Vi frykter FNs migrasjonspakt er første steg mot stadig mer forpliktende avtaler. Dessuten er det flere av punktene i avtalen som starter med «Vi forplikter oss til», og flere eksperter sier at slike avtaler har stor betydning politikkutformingen.

 

4. «Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner». Vi vet ikke konsekvensene av at Norge signerer denne avtalen, men det vi vet er at hjelp i nærområdene vil kunne hjelpe mange flere, enn å ta noen få til Norge.

 
5. Vi må sende et tydelig signal: Det skal ikke være lett å få opphold i Norge. Det skal være strenge krav til å få opphold i Norge. Ved å signere denne avtalen signaliserer vi det motsatte. Da risikerer vi at flere begir seg ut på en farefull ferd.

 
6. Innvandrere skal ha færre rettigheter, ikke flere. Norge overoppfyller allerede
internasjonale krav til rettigheter til innvandrere, denne avtalen kan brukes som et argument for at de skal ha enda flere. Om vi skal gjøre noe med rettighetene, skal de kuttes, ikke styrkes.

Norge trenger nye verktøy i kampen mot terror

Vi står i en ny tid med fremmedkrigere og terrorister som angriper vår nasjonale sikkerhet. For å beskytte landet vårt trenger vi mulighet til å frata de som angriper Norges sikkerhet statsborgerskap og inndra passet deres.

I dag er det slik at statsborgerskap kun kan inndras i tilfeller hvor personer har fått det på feil grunnlag. I kampen mot en helt ny terrortrussel trenger vi nye hjemler som gjør at vi kan frata terrorister og de som går til angrep på Norges nasjonale interesser statsborgerskap og pass.

Arbeiderpartiet og andre har hevdet at jeg har fremstilt det feil ved mitt innlegg i går. Det stemmer ikke. Arbeiderpartiet går i Stortinget inn for å stemme ned hele hjemmelen for å kunne frata noen statsborgerskapet når de eksempelvis er fremmedkrigere.

De som jobber tettest med bekjempelse av terror og angrep på nasjonal sikkerhet, Politiets Sikkerhetstjeneste (PST), støtter forslagene.

Trusselen om å miste statsborgerskap er et kraftfullt og avskrekkende virkemiddel. Tap av statsborgerskap vil begrense muligheten for å drive med terrorvirksomhet i Norge fordi det åpner for utvisning, og fordi det gjør det vanskelig å reise for dem det gjelder. Ved å få denne hjemmelen på plass beskytter vi det norske samfunnet mot de som ønsker å ødelegge det.

Grunnen til at vi har foreslått at dette skal kunne bestemmes av departementet er fordi dette er et sikkerhetstiltak. For å kunne avverge et terroranslag må tap av statsborgerskap kunne iverksettes raskt. Det er ikke snakk om å gå vekk fra rettsstatlige prinsipper, som enkelte har hevdet i debatten. Vedtaket kan selvsagt bringes inn for domstolene.

Arbeiderpartiets løgnkampanje

Desperasjonen i Arbeiderpartiet når nye høyder. Nå er det ikke deres egen politikk som er viktigst, men å angripe H og FrP med usannheter.

Det har vært en voldsom mengde angrep, løgner og påstander som rett og slett ikke stemmer. Nivået i denne valgkampen reagerer jeg på. Folk må gjerne kritisere meg og vår politikk, men jeg mener de må ikke fare med usannheter når de gjør det. Vi må ha en ordentlig debatt. I dette innlegget går jeg gjennom påstandene som er kommet som er feil. Her er sannheten:

Påstand 1: «Listhaug skaper splid og et kaldere samfunn»

Svar: Nei, selvsagt gjør jeg ikke det. Alle som kjenner meg vet hvordan jeg er som person. Men det som alltid har vært grunnleggende for meg, helt siden jeg var liten, har vært å snakke direkte og tydelig. Jeg kommer ikke til å skyve problemene under teppet når vi står overfor dem. Når det er andre som sprer løgn og kommer med hårreisende uttalelser mot meg, kan man spørre seg hvem det er som skaper splid.

Det er viktig at vi tar opp utfordringene, også innenfor integrering. Mye går godt, men det er fortsatt områder vi må jobbe med. For de som hevder jeg skaper frykt overfor innvandrere, stemmer ikke dette. Holdningene til nordmenn overfor innvandrere er faktisk blitt bedre de siste årene.

Det må være mulig å skille mellom å diskutere innvandrings- og integreringspolitikk, og synet på innvandrere. Det er veldig mange av dem som jobber, står på, og gjør en fantastisk innsats i Norge. Det betyr ikke at vi må slutte å diskutere utfordringene.

Påstand 2: «Listhaug er ikke opptatt av integrering, bare innstramning»

Svar: For det første er det selvsagt en sammenheng mellom innstramninger og integrering. Antallet som kommer til Norge har nødvendigvis en sammenheng med hvor godt vi evner å integrere dem.

For det andre er jeg veldig opptatt av integrering. Det siste året har jeg besøkt integreringstiltak i blant annet: Harstad, Vadsø, Larvik, Steinkjer, Oslo, Kristiansand, Bergen, Tønsberg, Nordmøre og Florø. Grunnen til at det ikke er enda flere er graviditet og fødselspermisjon.

  • Noe av det vi har gjort på integreringsfeltet det siste halvannet året:
  • Innført et kurs i norsk kultur og verdier på 50 timer for alle asylsøkere fra dag én.
  • Opprettet integreringsmottak for motiverte asylsøkere med høy sannsynlighet for opphold for å komme raskt i gang med integreringen.
  • Krav om arbeidspraksis for alle i løpet av introduksjonsprogrammet.
  • Forebygge vold i mottak.
  • Enklere å få arbeidstillatelse og komme raskt inn i arbeid.
  • Økt ekstratilskudd for å gi bedre oppfølging i integreringen
  • Hurtigspor inn i arbeidsmarkedet for de med etterspurt utdanning.

Her er fra da jeg la frem Frp/H-regjeringens integreringsmelding med 69 egne tiltak. Du kan trykke på denne lenken om du vil lese alle tiltakene. Disse er vi godt i gang med, og mange av dem er allerede på plass!

blogginnlegg

Påstand 3: «Listhaug mener flyktninger blir båret på gullstol til Norge.»

Svar: Det har jeg selvsagt ikke sagt. Det jeg sa var at man må bruke en betydelig egeninnsats for å bli integrert i Norge. Det er ikke noen enkel sak, og det er ingen politikere som kan vedta at noen blir integrert. Det tror jeg de aller fleste er enige i. Jeg mener selvsagt ikke at flyktninger som gjennomgår en helt forferdelig reise, hvor de risikerer liv og helse, blir båret på gullstol! Her er hele sitatet mitt, satt i sammenheng:

– Den viktigste faktoren for god integrering er at utlendingen selv vil integreres. En kan ikke bli båret på gullstol inn i Norge. Det må stilles krav, og det gjør vi med dette forslaget. Det må få konsekvenser om man ikke oppfyller kravene.

Påstand 4: «Listhaug vil skrote menneskerettighetene» og påstand fra Rødt: «[Forslag om lukkede mottak] kan sammenliknes med nazistenes okkupasjon»

Dette er feil. Jeg har sagt at vi må utfordre internasjonale konvensjoner der de står i veien for å sikre tryggheten til norske borgere. Selvsagt støtter jeg opp om menneskerettighetene. De er viktige av mange grunner. Men når vi står i en usikker tid må vi se på det handlingsrommet vi har, og sørge for at tryggheten til de som bor i Norge blir ivaretatt.

Det er av og til saker, uavhengig av hvem som sitter i regjering, hvor det behandles saker i domstolene knyttet til menneskerettighetene.

Theresa May, statsministeren i Storbritannia har sagt at dersom konvensjonene står i veien for tryggheten til folket, vil hun endre dem. Er hun også ekstrem?

I Arbeiderpartiets eget partiprogram står det: «Samtidig vil vi ta initiativ til en gjennomgang av internasjonale konvensjoner for at disse bedre kan tilpasses vår tids flyktningsituasjon.»

Hvem mener vi skal settes i lukkede mottak?

I tillegg til de som ikke klargjør ID når de kommer, må vi kunne ha kontroll med de som ikke bidrar til oppklaring av sin ID når de skal sendes ut. Vi har noen eksempler på farlige personer som vi ikke kan holde bak lås og slå fordi de ikke oppgir ID og vi derfor ikke finner ut hvilket land de skal sendes til. Når menneskerettighetene hindrer oss her, mener jeg vi må utfordre dem. Det kan ikke være slik at rettighetene til enkelte, farlige kriminelle skal gå foran statens mulighet til effektivt å sikre trygghet.

Hvorfor lyver de?

Arbeiderpartiet lyver av to grunner. De vet at de må samarbeide med Rødt, MDG og SV for å få makten i Norge om de skulle vinne valget. Rødt ønsker 100.000 flyktninger over fem år. MDG vil reversere alle innstramninger og åpne grensene. SV mener at Sverige er et lysende eksempel i Europa på velgjennomført asylpolitikk. Et regjeringsskifte til Ap vil føre til økt asylinnvandring og nye innvandringseksperiment som vi ikke vet utfallet av. Bare Rødts forslag alene vil koste over 70 milliarder over fem år. Innvandringen alene vil spise opp Arbeiderpartiets skatte- og avgiftsøkning for vanlige folk.

Den andre grunnen er at Ap begynner å bli desperate. De vet ikke hva de skal gjøre, og da er det enkleste å angripe Frp og meg. Sannheten er den at de ikke vil snakke om egen politikk, fordi de vil føre en mer liberal asyl- og innvandringspolitikk. Hva vil skje neste gang mediene lager mye press på politikerne – vil Ap da også invitere 10.000 nye flyktninger som fører til over 31.000 asylsøkere, akkurat som vi så i 2015?

Selv om asylinnvandringen er under kontroll til Norge nå – og det er jeg glad for, er det stor familieinnvandring til Norge. Som ABC Nyheter avdekket er det første halvår kommet nært 10.000 ikke-vestlige innvandrere til Norge. En av grunnene til dette er at Ap og Sp stemte ned innstramninger i familiegjenforeningspolitikken, og har vedtatt å opprettholde særfordelene for flyktninger i folketrygden.

Dette er både sterke signaler, og løssluppen politikk som fører til at ikke-vestlige kommer til Norge og får det meste finansiert av staten, fremfor at med vår politikk måtte de som henter familien faktisk være i stand til å forsørge familien først. Det mener jeg bare skulle mangle.

De siste dagene blir tøffe. Valget er rett rundt hjørnet, og Ap har satt igang valgkampmaskineriet sitt for å sverte, lyve og drive med propaganda. Nå håper jeg alle dere som støtter Frp eller meg står opp i denne kampen og sørger for at vi vinner dette valget. Fem målinger på rad har vist fremgang for Frp og ikke-sosialistisk flertall. Det er bra, og viser at valgseier er innenfor rekkevidde.

Nå må vi bare stå på de siste dagene!

Hilsen

Sylvi

Hvorfor stoler ikke folk på journalister?

I kjølvannet av Brexit og Trumps seier har debatten om medienes rolle og troverdighet gått høyt. Mange er forferdet over at bare 27 prosent av amerikanerne stoler på journalister. Det står ikke mye bedre til i Norge der bare 32 prosent av befolkningen stoler på journalister. Er det egentlig så rart?

Avisen Klassekampen har en artikkel på nett i dag som viser at bare 32 prosent av nordmenn stoler på journalister, mens taller i USA er på 27 prosent.

På samme måte som det er viktig med kritisk journalistikk er det viktig å være kritisk til journalistikken. Journalister i Norge speiler på ingen måte folk flest når det gjelder deres politiske syn. Ifølge medieundersøkelsen 2016 har Rødt 6,5 ganger høyere oppslutning blant journalister enn folk flest, og FrP en tiendedel av oppslutningen blant journalistene sammenlignet med velgerne. (Se under)

Dette betyr at dersom kun journalister hadde stemmerett ville ikke Norges tredje største parti, FrP, vært representert på Stortinget.

frp

Her ser du hele undersøkelsen med folkets sammenlignet med journalistenes storting fra 2016.

Storting.png

Spesielt gjelder dette misforholdet på innvandringsfeltet, hvor denne undersøkelsen viser at 53 prosent av journalistene selv mener at mediene generelt har en mer liberal holdning enn befolkningen ellers til flyktningene. Altså flyktningpolitikk og måten sakene dekkes på. Kun 3 prosent mener at mediene har en mer restriktiv holdning.

Ofte blir min facebook-side og det vi gjør i sosiale medier mistenkeliggjort av mange i mediene (og jeg registrerer at også andre politikere følger tett det vi holder på med). Det tror jeg er fordi de er redd for å miste definisjonsmakten. Mediene har ikke lenger monopol på hva som kommer ut av informasjon til folk flest. Vi kan legge ut informasjon direkte på facebook og folk kan engasjere seg og bli med å spre budskapet. Selv om mange prøver å klistre «fake news» og at vi er lemfeldig med fakta som påstand til meg, er de ikke særlig etterrettelig med fakta selv når de ikke kan dokumentere påstanden.

Jeg skjønner godt at folk flest er skeptiske til mye av det som fremstilles i mediene. For å bruke meg selv som eksempel blir det jeg sier ofte tatt ut av sammenheng, eller man ønsker å skape et inntrykk av at jeg er «fæl» og «kald». (Nei, jeg er ikke noe offer). Når folk flest imidlertid går inn og ser hva jeg sier, for eksempel på våre livesendinger hvor vi kan snakke ut uten å bli avbrutt så får man kanskje et annet inntrykk.

Jeg håper at folk flest er kritiske til både mediene, det som fremstilles i sosiale medier og alt av informasjon man mottar. Vi kommer til å fortsette å spre budskapet vårt, og bruke sosiale medier for å vise hva vi egentlig står for. Uavhengig av hva mediene eller andre måtte mene om det. Det er selvsagt lov å være kritisk til det og 🙂