Ap svikter oljenæringen og den norske velferdsmodellen

Fremskrittspartiet er snart det eneste partiet som står støtt og mener det er viktig for Norge at vi utnytter våre olje- og gassressurser. Olje- og gassvirksomheten, utenfor norskekysten er og blir bærebjelken som finansierer en stor del av velferdstjenestene våre, og som i 2017 sysselsatt over 220.000 mennesker, i hele landet. Dette er arbeidsplasser direkte knyttet til arbeid på norsk sokkel, og indirekte tilknyttet næringen gjennom leverandøreksport. I tillegg kommer arbeidsplassene som kommer som en følge av ringvirkningene. Er man opptatt av distrikts-Norge må man være opptatt av å ta vare på olje- og gassnæringen. Ved å jobbe «oljeturnus» kan man pendle på jobb og bo i små bygder og grender over hele Norge. Er man opptatt av klimapolitikk bør man heie på norsk petroleumsnæring som produserer med vesentlig mindre utslipp enn gjennomsnittet i verden.

Arbeiderpartiet brøt et viktig løfte til velgerne og med en langsiktig politisk linje på Landsmøtet sitt. Ved å gå vekk fra partiprogrammet fra 2017 om å konsekvensutrede oljeboring i Lofoten, sa Arbeiderpartiet nei til potensielle arbeidsplasser, verdiskapning og velferd. Å konsekvensutrede betyr at man skal utrede muligheten for at det finnes olje i området, at det er nok til å bli lønnsomt og ikke minst at det er mulig å hente oljen uten å ødelegge miljøet. Når Aps nyvalgte nestleder, Bjørnar Skjæran nå har åpnet opp for at partier som vil stenge ned oljeproduksjonen skal få innflytelse på politikken om rød side kommer til makten, er det all grunn til bekymring. De skal samarbeide med Miljøpartiet De Grønne, Rødt og SV. Jeg tror alle ser at det er grunn til stor bekymring for oljenæringen, verdiskapningen og ikke minst hele velferdsmodellen vår om dette skulle bli en realitet.

I motsetning til Arbeiderpartiet står FrP skulder ved skulder med den norske oljearbeideren. I Norge er vi ekstremt heldige som har oljen. Oljen har sikret oss en velstandsvekst vi bare kunne drømt om. Petroleumsvirksomheten bidro i fjor med 251 milliarder, det tilsvarer en femtedel av alle skattekroner. Det er enorme verdier.

251 milliarder kroner tilsvarer alderspensjonen til de som har bygget landet (232 milliarder, tall fra statsbudsjettet 2019) og dagpengene til de som står utenfor arbeidslivet (10.3 milliarder), eller så tilsvarer det 2019-budsjettene for samferdsel (73 milliarder), forsvar (58 milliarder), kultur (14 milliarder) og bistand (37 milliarder), og fremdeles er det nesten et helt samferdselsbudsjett igjen.

Dette er bare de direkte inntektene staten henter fra petroleumsaktiviteten. I tillegg kommer alle de indirekte arbeidsplassene og verdiskapningen som denne næringen fører med seg. For eksempel alle de som sørger for at de som er på plattform får maten de trenger, og de som får en jobb som er skapt de stedene det er stor aktivitet på grunn av petroleumsvirksomheten. Alle disse menneskene gjør en uvurderlig jobb hver eneste dag og er med på å sørge for at vi fortsatt kan tilby helsehjelp, skole og alt det andre som velferdsmodellen vår finansierer.

Når AP peker på hva vi skal leve av er svaret stort sett næringer som i dag er sterkt subsidiert. Regnestykkene går ikke i hop. De har dessverre kommet fjernt fra utgangspunktet for velferd, nemlig at verdiene må skapes før de deles ut. På den andre siden gjør Ap dyre vedtak til flere milliarder kroner. Ap ønsker gratis SFO, gratis tannhelse og gratis skolemat. I likhet med oljearbeiderne og alle som jobber i privat sektor vet FrP at det ikke er noe som er gratis. De står på for å finansiere mye av velstanden og velferdsordningene våre. Alternativt vil dette finansieres gjennom høyere skatter og avgifter. Vi vet at Ap og deres støttepartier ønsker dette, og dette kommer til å ramme folk flest. Personer som bruker av sine egne penger for å skape verdier og arbeidsplasser blir av partiene på venstresiden omtalt som om de var halvkriminelle.

Mange hevder vi må stoppe oljeboring og petroleumsvirksomhet i Norge for å skåne klima. Det er feil. Om ikke annet så bør vi fortsette petroleumsaktiviteten på grunn av klima. Etterspørselen etter olje vil ikke forsvinne selv om Norge slutter å produsere. Andre land med høyere klimagassutslipp vil overta produksjonen. Når vi da vet at mange andre land forurenser mye mer enn Norge når de pumper opp olje og gass, ja, vil dette være dårlig miljøpolitikk. Ja til en utvikling av oljenæringen er ja til et bedre klima, ja til bedre velferd og ja til levende bygder, grender og lokalsamfunn over hele landet.